Oh my fucking god!!!!!!11111

Lenge siden jeg har blogget.  Mye som har skjedd, mest relevant er vel at jeg har allerede tatt unna 4 av 5 kursdager på WSET level 3, bare 1 dag + eksamen igjen.  Gruer meg litt her....

Men inspirasjonen for å blogge idag kommer fra det stedet hvor mange dårlige beslutninger har kommet fra; bunnen av en flaske vin!

Men la meg gå litt tilbake - jeg har hatt 4 dager med kursing.  Og en veldig sentral del av kursingen er smakingene.  På disse smakingene skal vi analysere vinene, plukke de litt fra hverandre for å ha meninger om mye og mangt.  En av disse tingene vi skal ha meninger om er alder, evne til lagring og modenhet.

Dette kan jeg lite om.  Er tross alt ganske fersk.  Men har jo øvd endel, og hvitvinene er jeg blitt, om jeg kan si det selv, blitt ganske habil på.  Siste kursdag var det en av mine kurs-kollegaer som mente at vi drakk en Cloudy Bay (Sauvignon Blanc fra New Zealand, veldig god, og en man bør prøve).  Jeg protesterte høylydt og mente at denne vinen vi fikk her hadde nok en stykke å strekke seg opp mot det nivået, så vær så snill, fortelle meg at det ikke er en Cloudy Bay.

Og det var det ikke.  Jeg følte meg pro.

Høres ut som ganske bra selv-skryt, ikke sant?  Nei, not so much.  Fordi når jeg får en rødvin foran meg så er jeg helt nyttesløs.  Kan bare hive meg ut med en gang.  Alt er stramt, kraftig og lite nyansert for meg.  Sitter å hører analyse etter analyse og jeg tenker "gosh a-meg, jeg har absolutt null peiling her".

Etter litt tenking kommer jeg opp med en teori; jeg har ikke blitt eksponert for mye bredde på rødt.  Her får man tross alt viner fra gazillioner (les; ti-tusener) og ned til femti-lappen.  Og jeg har holdt meg i et ganske smalt spekter.

Idag skulle dette forandres; kjøpte en vin til 810,-!!  For meg er dette en rent astronomisk sum å bruke på en vin.  Måten vi retterferdiggjorde dette kjøpet for oss selv, min kone og jeg, er at vi kan jo glatt finne på å bruke samme summen på en litt "meehhh" resturantopplevelse.  Så hvorfor ikke på vin.

Vi kommer hjem med vår nyinnkjøpte vin og nyinnkjøpte karaffel (mugge).  Dekanterer vinen (heller over på mugga) og begynner å lage mat.  Idag lager vi bakt potet, bakt søt-potet og indrefilet med blåskimmelost.

Og vi serverer dette med en Chateau Sociando-Mallet 1989.

Og  hodet sprakk.

DETTE var vin det!  Dette var noe HELT annet enn alt jeg har smakt før.  Dette er det vanskelig å forstå er samme produktet som det andre jeg har drukket før.

Oh my fucking god.

Det var godt.

Ståpels godt.

Så, Sparebank 1 Nordvest, forbered dere, fra nå av vet jeg hvor pengene mine går!

Barna mine; blir lite arv dessverre.  Lev med det :)

Same procedure as last year

Siste 4-5 ukene har min vidunderlige kone vært på polet og kjøpt vin som jeg ikke får se.  Så har hun servert, og jeg skal finne ut hva.

Dette har jeg jo blogget om litt, og akter ikke å slutte med det da det er ukens høydepunkt for meg.  Ubeskrivelig gøy å prøve å analysere, og jeg lærer mer på en slik seanse en noe annet!

Og en ting skal sies: kona er usannsynlig flink til å plukke relevante viner!

Idag fikk jeg 2 hvite.

Den første tok jeg iløpet av 2-3 minutter, og bommet med 1,5 km!!  Trodde det var en Mersault, det var en Puligny-Montrachet.  Dette sier jo ikke mye for folk flest, men det betyr i praksis at for meg, på mitt nivå, er det absurd bra!  Spesielt når det jeg har tenkt på i det siste er hvordan jeg har lyst på litt god Chardonnay fra  Bourgogne ettersom jeg har drukket veldig lite av det.

Den andre var mageplask.  Var innom Chablis, slo det fra meg, gikk til Sancerre (en Chablis er Chardonnay, en Sancerre er en Sauvignon Blanc, to meget vanlige druetyper).  Så prøvde jeg en annen innfallsvinkel; produksjonskvalitet.  WSET hander mye om kvalitet som overordnet konsept over smak og preferanser.  Denne hvite var godt produsert, men kanskje ikke med verdens beste utgangspunkt.  Viste seg at det var en Argentinsk Sauvignon Blanc til 98,-.  Min umiddebare reaksjon : For en hundrelapp var det et knallkjøp!

Deretter fikk jeg 2 røde.  Førstemann var klart en Pinot Noir, men ikke fransk, ei heller tysk.  For å gjøre en lang historie kort, en overpriset Innocent Bystander Pinot Noir fra Yarra Valley til ca 200.  Det var den ikke verdt.  Hadde samme produsent med en Chardonnay for noen uker siden, den var fremragende, men Pinoten var kjip.  Alt for syrlig og for lite frukt.

Og så kom den jeg helt bomma på.

Lite, nesten ingen tanniner.  Høy-ish syre.  Ikke superhøy, men den var helt klart tilstede.  Lette frukter, men ikke superfruktig.  Luktet mye frukt, men smaken var litt begrenset.  Og ikke minst; litt fjøslukt, som er et tegn på lagring, men ingen hvit kant på vinen, et tegn på en ung vin....  Denne her var vrien, og det viste seg, uten at jeg klarte å gjette det, at det var en Bojoulais.  DET er det lenge siden jeg har smakt!

Vanligvis gjærer de vinen sin i Boujolais på en annen måte en mange andre; istedenfor å mose druene til saft, deretter gjære med druesaften så legger de druene hele i et kar med karbondioksyd.  Fraværet av oksygen tvinger cellene i druene til å angripe seg selv, og de produserer alkohol av seg selv uten gjær og oksygen.  Dette gir en veldig frisk og ren vin, noe jeg ikke helt klarte å ta ut av denne vinene.

Kanskje den var gjæret på vanlig måte?  Finner ikke vinen på polet sine sider, så det finner jeg ikke ut.  Men mystisk var den uansett; fjøslukt kombinert med friske bær.

Så, kort opppsummert : 1 fulltreffer, 2 ganske nær og 1 skivebom.

Men, som alltid, lærer veldig og ikke minst, all ære til min flotte kone som er super-flink til å kjøpe viner jeg lærer av!!

Så nå blir det mye rester til imorgen, men vår Puligny-Montrachet blir nok tatt i sin helhet i kveld.

Fun fact : Montrachet er en super-kjent vingård i Bourgogne.  For nesten 100 år siden fant kommunen ut at det hadde vært gøy om de kunne kalt kommunen sin det samme som den kjente gården, slik at alle kunne dra nytte av Montrachet navnet.  Så de forandret like godt navnet på kommunen fra Puligny til Puligny-Montrachet slik at alle andre i kommunen kunne få litt mersalg på navnet.  Og slik er det den dag i dag.

Le Nez du Vin

Når jeg tok beslutningen om å gå på neste nivå i WSET var det et par ting jeg gjorde i tillegg til å melde meg på:

Jeg bestile The Concise World Atlas of Wine - jeg liker kart.  Har susa bort mange timer bare med å rote rundt på google maps.  Lærer godt med kart.

Jeg bestilte 3 DVDer fra WSET som var beregnet på level 3 kurset men som ikke er med i kurspakken.

Og sist, men ikke misnt, jeg bestile Le Nez du Vin - et duftsett med 54 dufter man finner i vin.  Under forrige kurs følte jeg meg litt begrenset i min øving i å korrekt identifisere forskjellige dufter.  Man kan selvsagt gjøre som "alle andre" og bare lukte på alt, øve seg opp sakte men sikkert.  Eller, man kan gjøre som jeg har gjort,  bruke Ingrid Espelin Hovigs metode; me har juksa litt!

Kartboken og DVDene kom for et par uker siden, og idag, etter nesten 1 måned, kom endelig pakken jeg har ventet på!

Så nå har jeg og kona luktet oss gjennom flere ganger.  Fått opptil flere overraskelser over nærmest selvsagte dufter som vi ikke klarte å identifisere.  Jeg var klart verst også.  Bommet så det sang, men tenker at gi meg 2-3 uker med dette settet her så skal jeg ta alle på løpende bånd!

Men en ting skal de ha: luktene er veldig korrekte og gode.  Når vi hadde en vi ikke hadde den fjerneste ide, sjekket fasiten så var det som oftest en "ahh, selvsagt, det er jo helt åpenbart" som fulgte.

Og, ikke minst; det var utrolig artig!

WSET level 2 eksamen

Idag kom endelig svaret på eksamen, satt i et telefonmøte når emailen kom om at jeg kunne ringe for å få resultatet.  Det var smertefullt å da sitte der å vite at svaret var en telefon unna, men jeg var opptatt.

Uansett, jeg fikk ringt, og jeg stod!  Pass with Distinction til og med!  "Pass", "Pass with Merit", og "Pass with Distinction" er gradene, og jeg klarte å karre meg til en Distinction selv om jeg totalt rotet til siste 3 spørsmålene med en gal forutsetning.

Så nå er jeg happy!

Stjernepose, del 2

Så ikveld fikk jeg prøve meg å andre del av taxfreekvoten til kona.

2 røde.

Umiddelbart tenkte jeg "spansk".  Deretter rotet jeg meg lengre og lengre ut i myra.  Meh, skulle bare ha stoppet der jeg. Men det gjorde jeg ikke altså.

Den myke elegante vinen som jeg trodde var en Right-bank Bordeaux var en Rioja....

Skivebom.

Og jeg som mente at dette var en super-elegant St. Emillion eller tilsvarende.  Meget godt sammenskrudd vin med myke tanniner, røde bær og balansert eikepreg men hadde jo aldri sett snurten av en Merlot-drue.

Men når det er sagt, rent bortsett fra at det var skivebom ble jeg veldig overrasket.  Rioja for meg er tyngre saker med "mørkere" smaker, denne var en liten oppkvikker av en vin.  Så jeg må helt klart utforske mer av denne, det er jo mulig at akkurat denne var litt spesiell eller at jeg har oppfattet Rioja feil.

Denne var iallefall en kanon-vin!

Den andre vinen med litt harde og kantete smaker tok jeg relativt kjapt som en Cabernet Sauvignon, men området var jeg helt på bærtur med.  Utelukket helt Australia da mitt inntrykk av Australia er at de foretrekker å lage fruktigere og friskere viner, denne var veldig klassisk med struktur og mye som skjedde uten av det var fruktfest.  Så jeg tippet på en Chilensk Bordeaux-kopi.

Det var det ikke, den var fra Margaret River i Australia.  Så kanskje ikke skivebom, men bom var det uansett.

Og det var litt godt.  De var vriene viner å plassere, begge var godt håndtverk, spanjolen var til og med utmerket håndverk.

En ting skal iallefall sies; når jeg går på polet finner jeg mye rart som jeg ikke har noen som helst formening om, ei heller kan noe som helst om.  Men når kona handler vin til meg er hun veldig flink til å finne viner jeg faktisk burde ha en formening om!  Kommer ikke hjem med sære viner laget på super-lokale druer, alltid fra områder med en viss tyngde og utbredelse.  Den skal hun ha!

Men, som alle andre blindsmakinger; det er ikke så viktig om man får rett, den halvtimen med intens lukting og smaking er en ren nytelse i seg selv.

Så jeg gjentar min oppfordring; uansett om du ikke vet noe som helst om vin så lukt og smak på en vin i 20-30 minutt.  Ha meninger om den.  Lukter og smaker den syden eller camping i Danmark?  Er det kjølig eller varmt?  Er det kokte frukter eller nyplukkede frukter?  Alt dette gir deg hvor langt syd. Start der.  Å finne ut hvor varmt det er der hvor druen har vokst er morsomt nok!  Og det krever ingen forhåndskunnskaper!

Blindsmaking, v3

Nok engang har min elskede kone kommet hjem med en Stjernepose.

For dere som er av min generasjon; Stjernegodt var kongen av alle godteposer på 70-tallet. Med ABBA kort til og med!

For dere som ikke er av min generasjon; too bad.

Nå var det vel strengt tatt ikke en Stjernepose jeg fikk, men en hemmelig pose med viner i.  Og spenningen var minst like stor!

Idag får jeg 2 hvite.  En sprudlende og en vanlig.

Den sprudlende var vrien.  For det første var den litt kald, slik at jeg fikk bare et hint av bakst.  Men Champagne er jo håpløst.  Her har champagnehusene hver sin egen "hus-stil", og en Champagne reflekterer ikke i samme grad tid, sted og drue som andre viner.

Mente at dette var en Champagne, det var ikke en Asti, det var ikke en Sekt, det var ikke en Prosecco, kunne muligens være en "unormal" Cava, men veldig høy syre, så endte opp med enten en Champage eller en veldig bra Cremant.

Og det var en Bollinger.

Viste seg at den var rett og slett servert litt for kaldt, 10 minutt etterpå var det totalt åpenbart at det var en Champagne.

Deretter dukket det opp en gyllen hvitvin med en blomsteraroma.  Riesling?  Men den var jo veldig gul...  Syren var der, litt sødme men fortsatt en tørr vin.  Ingen tydelige petroleumsdufter, men kanskje noen hint?  Tysk riesling var det iallefall ikke.  Men tror det er en riesling uansett, problemet er at jeg har lite praktisk erfaring med riesling.

Så jeg avgir mitt svar; Alsace.  Og det var det gitt!!

Følte meg nesten litt flinkis da gitt!

Nå er ikke min hensikt å drive med selvskryt opp i mente, men å forsøke å fortelle hvor absurd lærerikt blindtesting er!  Og iallefall når man er blant venner og det er lov å ta feil.

Det var 2 flasker til i posen, men de får jeg ikke før imorgen.  Ikke spise for mye godteri på en kveld!

Dagens råd : Få noen til å kjøpe en vin, bruk 30 minutter på å finne ut så mye du klarer om vinen uten å vite hva du drikker.  Om du ikke kan noe som helst om vin er jeg sikker på at du vil fortsatt legge merke til ting som du ellers ikke engang ville tenkt over.

Vinfeber 2013

Igår var det Vinfeber 2013.  Dette er Mostue Grape Selections sin årlige messe for vin og litt øl og sprit.  Gledet meg ganske mye til dagen skulle komme, første gang for meg i en slik setting.  Og igår kom altså dagen.

Møtte opp tidligere enn jeg burde, var der kl. 1500, da det skulle være foredrag for privatpersoner fra kl. 1530 og åpent for privatpersoner kl. 1600, så regnet med at det var en liten glipp, så for å være sikker var jeg der veldig tidlig.  Og det gikk greit det.

Men var ganske skremmende å stå imellom folk som snakket med svulstige ord.  Og ikke bare det, her krydde det av 20-somethings som snakket om vin med svulstige ord.  Var nok ikke helt min arena det der.  Og i tillegg, selv om man har betalt for å få komme å smake føler man seg litt perpleks der man kommer bort til et av kanskje 30-40 bord, og foran deg står det 6-7 flasker.  Har jo lyst å smake alle, men føler seg jo litt grådig også da.

Så starter veldig forsiktig, smakte en Sylvaner som jeg synes var ganske tam egentlig.  Så kommer en kar fra en av hovedstadens mer kjente bistroer og sier "hmmm, det var en god Sylvaner".  Jeg prøver på nytt, men får ikke helt kart og terreng til å stemme jeg.  Men men, regner med at han visste hva han snakket om, jeg er iallefall ikke noen ekspert på noe, minst av alt Sylvaner.   Dette er da en tysk drue som er veldig utbredt og som det lages mye vin på i Tyskland, men som jeg ikke har forstått.

Og jeg forstår den fortsatt ikke.  ja ja.

Så blir det tid for foredrag, og det var spennende, naturlig vin vs. naturvin.  Ikke stappfullt av informasjon, men slik jeg ser det en leverandørs presentasjon av sitt syn på hvordan de ønsker å profilere seg og sitt virke, og det var nyttig å se.

Tilbake til gulvet, og smakingen kan virkelig begynne.  Fant kjapt ut at det å smake 300 forskjellige Rieslinger ville ikke gi meg alt for mye ettersom jeg enda ikke har verktøysettet som skal til for å skille disse fra hverandre.  Så langt kan jeg bedømme viner enten "god" eller "ikke god".  Okei da, det finnes "skikkelig god" også.  Men maks 3 nivåer jeg klarer å legge de på.

Men forberedt meg, det hadde jeg!  Jeg hadde med min nye kartbok samt notisblokk hvor jeg på forhånd hadde laget egne sider for hver enkelt produsent og litt info fra nettet om hver av de.  

Og jeg skulle være strukturert!

Den planen gikk i grus ganske fort.  Vinene gikk i surr, smakene gikk i surr, og jeg hengte meg veldig opp i 2-3 ting som skilte seg ut for meg, resten ble bare en lang rekke glass.

Det første som skilte seg ut for meg var en ung tysker som har en liten vingård på 20 hektar.  Han hadde "the full package" i en slik setting, tok iallefall meg med storm.  Rasende trivelig kar som var veldig glad i å fortelle hva han holdt på med, han hadde, som eneste leverandør der, tatt med seg 2 jordprøver av jordsmonnet, og forklarte villig hvilke viner som kom fra hvilke jordsmonn.  Og ikke bare det, han hadde med seg "tønnevin", årets årgang som ikke er klar enda, som vi fikk smake!  Det var jo helt sinnsykt artig, det har jeg aldri prøvd før.  

Ikke nok med det, men det som kom fra den karaffelen hans var jeg så freidig og spurte; "hvorfor selger du ikke dette her??  Dette var jo bedre enn det du har på flaskene dine!"

Regner med at det var ganske uhøffelig, men på dette tidspunktet var planen om å spytte ut all vinen også gått litt samme veien som mine planer om å være strukturert.  Så mine ellers ganske så korte sosiale antenner var nå rett og slett borte.

Han smilte pent og fortalte meg at den kom til å lukke seg iløpet av noen få måneder.  Sadface!   Det som kom rett fra tønnene var nydelig, det som kom fra flaskene var mer elegant enn det var fruktig.  God vin det også, for all del, men for meg fungerte tønnevinen bedre.    Uten at det skal sammenlignes forøvrig så ble det fra flaskene nesten som en eplenektar mens det som kom fra tønnene var rund juice.  

Så da lærte jeg noe nytt; vin utvikler seg i bølger, ikke bare "rett opp til toppen og så ned igjen".

Må være kjipt, smake på tønnene dine og vite at "det her, det forsvinner" når det er godt.

Når alt dette er sagt så er det jo en ganske overveldende sannsynlighet for at mannen bare prøvde å ikke være "rude to the customer", og at jeg var på bærtur i det jeg synes tønnevinen var bedre.


Videre gikk ferden til en spanjol som hadde fremme 6 flasker i stigende kvalitetsgrader.  Tunge, tanninrike røde Riojaer som krever lagring og modning.   Men også her demonstrerer jeg mine manglende antenner og sier "Du, den siste vinen der er jo dårligere enn den neste siste??".  "Nei nei, den er en 2006 mens den nest siste er 2009 så den er mykere og mer harmonisk".  "Ok" sier jeg, "jeg foretrakk nå uansett den nest siste jeg, men hva vet jeg".    Da bøyer mannen seg frem og oppdager at han har byttet om flaskene!  HAHA!!  Jeg hadde rett!!  Den siste var en 2009, den neste siste var en 2006, så den nest siste VAR mer bedre!  Bazzzinga!!

Neste åpenbaring var en Cote de Rotie produsent med en, for meg, absolutt nydelig Syrah-rekke.  Ble stående en stund å snakke med verdens triveligste franskmann som, når jeg fortalte at vi skal til Rhone til påsken, insisterte på at vi måtte komme å besøke, og DET kan jeg garantere at vi skal!  For dette var gode saker synes nå jeg.

Deretter hadde jeg hyggelige opplevelser med forskjellig andre viner, øl som for meg var nye opplevelser og ikke minst; en Cognac jeg faktisk synes var god!  (Jeg synes Cognac er kjedelige saker egentlig)

Så det ble mye smaking

Og mindre og mindre spytting.  Såpass at når jeg forlot åstedet kl. 8 og tok en sjefsavgjørelse; jeg gidder ikke lage middag, jeg spiser på biffrestauranten i kjelleren her.  Da tenkte jeg "meh, nok vin nå, bestiller en øl."

Og etter å smakt vin, øl og sprit i 4 timer med all verdens deilige smaker så smakte min Ringnes absolutt INGENTING!!!  Jeg prøvde og prøvde, det var litt lukt men null smak!!  Drakk ikke engang opp halvliteren min til en nydelig biff.  Og DET er første gang iallefall! 

New Zealand

Jeg synes det er litt kjedelig å lese hvordan en vin smaker for andre.  For meg er vin en personlig nytelse, og selv om jeg synes det er spennende å lese om vin synes jeg ikke vinanmeldelser gir meg så mye.  Det er vel også grunnen til at denne bloggen ikke er en oppramsing av viner, men mer en skildring av veien dit.

Og på denne veien lærer jeg litt.  Det er jo hele poenget.  Og jeg lirer av meg mye tull som jeg senere tenker "goshameg, sa jeg virkelig det??".

Nå har jeg tenkt meg ut på tynn is, jeg skal skrive om New Zealand.  Meget mulig at jeg leser dette om 6 måneder og tenker "wow, så feil du tok", men men, jeg tar sjansen!

Vinproduksjon på New Zealand startet i 1816 og kommersiell produksjon skjer allerede i 1830.  Dette høres kanskje sent ut, men tatt i betraktning at i 1990 hadde nesten ingen hørt om vin fra New Zealand, og idag er det en av de aller beste vinland i verden, har det vært en lang periode hvor lite har skjedd.

Det var et litt oppsving på begynnelsen av 1900-tallet når imigrering fra det som idag er Kroatia og Slovenia er høy.  Dette var mennesker som var vant til å lage og drikke vin, og de tok med seg sin interesse for vin til New Zealand.  Vinen ble rett og slett bedre.

Men gleden ble kortvarig.  I god-gammel Senterparti-ånd bestemte New Zealand seg for at all denne utenlandske vinen utgjør en alt for stor konkuranse, så de innførte tollbarrierer som gjorde det nesten umulig å importere vin.  Høres ut som en god ide, beskytte sine egne før vi handler med utlendingene, ikke sant?

Nei, ikke så veldig.

Fordi det som da skjedde var at uten konkuranse så tok vingårdene livet ganske med ro.  Kvalitet var jo ikke såååå viktig, det er jo ikke som om kundene våre har et valg.  De er jo helt enkelt nødt til å kjøpe fra oss.

Resultatet var at folk sluttet å drikke vin, enkelt og greit.  Forbruket av vin falt kraftig, de søkte andre kilder for alkohol eller bare brus.

Mot slutten av 70-tallet liberaliserte New Zealand lovene sine, og igjen kom det konkurranse utenfra.  Lokale produsenter måtte begynne å følge med i timen.  Og det gjorde de!  I 1985 sendte Ernie Hunter, en vinprodusent fra New Zealand, sin Sauvignon Blanc til Sunday Times sin årlige vinfestival, og de vant første plass, og ikke nok med det, men de gjentok bedriften neste år.

Nå er New Zealand her for å bli!

Inn kommer Cape Mentelle, en produsent fra Australia med distribusjon og markedsføringskraft, de kjøpe litt jord i Marlborough Valley (samme område 2 av vinene vi drakk igår kom ifra), og starter opp Cloudy Bay, og eventyret var igang.  Idag eies Cloudy Bay av LVMH (Moet Hennessy Louis Vuitton), et mega-konglemorat som spesialiserer seg på luksusprodukter, og Souvignon Blancen deres selges på polet for 430,- per flaske.  2/3 av all vin produsert i New Zealand går idag til eksport.

I tillegg til å være en veldig stor leverandør av vin, er det også et foregangsland både i stil og format.  I 2001 tar en av de store og høykvalitetsleverandørene steget over til skrukorker, og idag er over 90% av vin fra New Zealand tappet på flasker med skrukork, helt klart ledene i verden på denne trenden også.

Skrukorker brukes for å forhindre "korking" som du enkelt kan lukte på en vin hvis den lukter gammel kjeller.  I tillegg slipper kork igjennom luft og det er ikke alltid man ønsker det, enkelte viner blir dårligere av luft selv i så små mengder.  Dette kalles på "vinspråket" oksidering.

Marlborough Valley er fortsatt kjernen i New Zealand i en vinsammenheng, men har fått selskap av veldig gode områder som Central Ontago med sin Pinot Noir, Martinborough, Hawkes Bay og Gisbourne i tillegg til Marlborough.

Så neste gang du skal kjøpe en vin, prøv en New Zealander.  De er generelt veldig friske og gode representanter for sin drue og jeg har enda til gode å smake en dårlig en.

Blindsmaking for andre gang

Fredagskveld, helg og min glimrende kone har vært på polet og handlet 4 flasker til nok en blindsmaking.  Dette er en super-effektiv måte å lære på, må fokusere på både lukter, smaker og grave dypt etter hva områder og druer burde gi for å matche de.

Først fikk jeg en hvitvin som hadde klare preg av banan, vanilje og toast i lukten, og på smak var det smør og melkeprodukter sammen med en full body.  Ganske kjapt mente jeg at denne vinen var en Chardonay, men den var usedvanlig frisk og hadde veldig mye mer syre og friskhet til tross for eikingen og malolaktiske gjæringen.  Da ble det vrient; den var mye friskere en Burgunderene jeg har prøvd tidligere, så tippet at den "New World".  Og det var det, Yarra Valley Chardonnay fra Australia.

Andre hvitvinen luktet blomstereng og voks.  Riesling!  Høy syrlighet  litt sukker men ikke søt eller halvsøt, fortsatt i tørr kategorien, men ikke knusktørt.  Landet bommet jeg på, jeg trodde det var Alsace, men det var tysk.  Men så langt 2 av 2 på druetype!

Deretter kommer en lys rødvin, men den var litt vrien...  Hadde både bringebær og tørket frukt samtidig.  Farge, mangel på tanniner og friskheten tydet på Pinor Noir, men tørket frukt var litt forvirrende.  Så jeg satset på en California Pinot Noir.  Det var det ikke, det var en Pinot Noir fra New Zealand, Marlborough .

Og til slutt, kryddereksplosjon på lukt, middels tannineer og syrlighet med plumme og solbær. Hoppet på en Syrah fra Australia.  Veldig drikkevennlig, men mye pepper i forhold til hva jeg forventet.  Viste seg å være en Syrah fra New Zealand, noe jeg ikke engang visste var en opsjon, dobbeltsjekket boka, og joda, det var en opsjon det også.

Så, oppsummert hadde vi 2 timer med topp underholdning, ekstremt lærerikt og ikke minst koselig!  Bedre fredagsunderholdning kan man lete lenge etter for 2 mennesker på en vinreise.

Og ikke minst, 4 av 4 rette på druetype selv om det var 0 av 4 på sted følte jeg meg jo ganske flink ;)

Rådgiver

I November 2012 var jeg fullstendig blank.  Blir faktisk ganske flau over alt tullet jeg liret av meg for bare 2 måneder siden.

Er fortsatt ganske blank, men håper iallefall at jeg er bitte litt klokere nå.  Om et år kommer jeg sikkert til å se tilbake på idag med en litt flau og sur ettertanke, men det er jo derfor jeg blogger; å skrive med ferden slik at jeg ikke glemmer den senere.

Så jeg har en gammel kompis som jeg snakker med alt for lite.  Men igår snakket jeg med ham, og vi begynte å snakke om vin.  Han beskrev at de foretrakk lette viner med lite til ingen tanniner og litt sødme.  Litt senere fikk jeg internettilgang (vi var på jobbreise), og fikk googlet hva han og kona foretrakk.  Fant ut at de foretrakk Falling Feather Ruby Cabernet.  

Jeg er jo ganske åpen på at jeg på ingen måte er ekspert, men følte for å prøve å se om jeg kunne gi noen hint på veien videre.

Men så kommer problemet; jeg har aldri hørt om Ruby Cabernet, så trodde det var en Cabernet Sauvignon. Basert på det så synes jeg at beskrivelsen av hva de likte og druen de drakk var litt "ute av sync", og spurte om han var ivrig på et lite eksperiment; kjøp 2 viner, en vin i hver retning fra hva de likte.

Så jeg anbefalte en Pinot Noir fra Cote de Beaune og en Haut Medoc Bordeaux.  Pinot Noiren som gikk i retning av lett og ledig, Bordeauxen som gikk mer i retning av Cabernet Sauvignon, men litt mer strukturert og kraftig.

Så han var på polet idag, og heldigvis snakket han med en våken polansatt som vet mer enn meg og kunne fortelle at en Ruby Cabernet og en Haute-Medoc (Bordeaux) er VELDIG forskjellig, så den ville han ikke anbefale, og anbefalte en "halveis Amarone" som jeg ikke husker navnet eller typen på, men det var en vin fra Veneto med 10g/l sukker.  Med andre ord et veldig godt valg egentlig basert på å gå i motsatt retning av Pinot Noir.

Så han kom hjem idag med en Cote de Beaune og en søt Veneto vin. Begge to går i hver sin retning fra Falling Feather.

Og nå fikk jeg nettopp tekstmelding; "Meir enn godkjent vina di ja :)  Likt den veldig godt begge to.  Har ikke prøvd pappen enda" (pappen er da Venetovinen).

Det varmet et lærevillig vinhjerte veldig mye!!

Har i prosessen oppdaget at det å prøve å finne noe andre liker er veldig givende, og jeg har veldig lite behov for å fremme personlige preferanser, men spille på preferansene til den som skal drikke vinen.

Hvem vet, en gang i fremtiden kan jeg faktisk gi gyldige råd også!

Til info : En Ruby Cabernet er en Sauvignon Cabernet og Carignan kryssing som er dyrket for å gi voldsome avlinger med litt struktur, men det er altså IKKE en Cabernet Sauvignon.  Kilde : Oxford Companion to Wine

Blindsmaking

Min elskede kone kom hjem med 3 flasker vin idag, og jeg fikk ikke vite hva det var.  Så hun organiserte en blindtesting for meg.

Dette skal gjentas hver fredag, det er iallefall sikkert!  Usannsynlig lærerikt.

Først fikk jeg en hvitvin som jeg endte opp med å tippe var en Chablis.  Var litt kraftig, med "litt" som kodeord her.  Den lå litt i grenseland mellom Chardonnay og Sauvignon Blanc.  Riesling var det iallefall ikke, det var klart.

Men; det var en Sauvignon Blanc fra Pouilly-Fume.  Vet ikke helt hvorfor jeg tok feil mer, men vet iallefall at jeg trenger mer trening iallfall.  Vel vel, klarte iallefall og kommer nært geografisk, liten trøst.

Vin nummer to var innertier.  Gjettet Bordeaux, left bank ca. 10 år eller right bank ca 2-3 år.  Var en Cotes de Bordeaux 2010, 50/50 Cabernet Sauvignon/Merlot.  Var litt stram på tanninene, men for 120,- var det et ganske godt kjøp!  God balanse overall.

Vin nummer 3 var hverken hit eller miss.  Jeg endte opp med å tippe en sør-Rhone Grenache, men det viste seg å være en Cabernet Sauvignon fra Pays d'Oc.  Geografisk ganske nært, druemessig skivebom.  Men må si, skjønner fortsatt ikke hvordan en 2011 Cabernet Sauvignon kan ha så lite taninner.

Sammendrag : Awesome night!  Tar denne gjerne igjen, og det skal vi også, madammen har allerde forpliktet seg til å gjenta neste helg.  Så nå har vi 4 flasker med vin som står plugget i kjøleskapet, noe å kose oss med frem til neste fredag ;)

Eksamen

Da var eksamen ferdig.  Var egentlig ganske mye mer vrien enn jeg forventet dessverre.

Og ikke nok med det, jeg hadde en real brain-fart og blandet sammen nord og sør Rhone.  Kardinalfeil, og det var 3 spørsmål gikk på denne, så iallefall 3 feil...  Vet om et par andre feil også, så er ikke sikker på om jeg klarer kravet til Pass with Distinction.

Men men, regner iallefall med at jeg står.

Så nå er det bare å begynne på bøkene for level 3!

Siste dag på kurset!

Da var det siste kursdag, og det var litt trist, men også veldig gøy!

Når hverdagen ser slik ut i en studiesammenheng kan man jo heller ikke klage!

For å oppsummere; vi har en kursbok på 80 sider som vi har gått igjennom på iløpet av 3 kursdager.  Gjennomgangen har vært veldig god og strukturert, og vi har smakt på totalt 44 viner, alle sammen har vi gått gjennom i detalj hva angår farge, lukt, smak og kvalitet.

Og idag var siste av disse 3 dagene, på onsdag er det eksamen.  Hadde en prøve-eksamen idag, den gikk veldig bra, fikk faktisk 90% korrekt svar.  Litt må jeg jo få lov til å skryte ettersom jeg er veldig åpen på hvor lite jeg egentlig kan.  Hadde dette vært den faktiske eksamen så hadde jeg fått en "Pass with Distinction", som er høyeste karakter :)  Happy days!  Nå gjenstår det bare å gjøre det samme om 2 dager.  Blir pugging nå!!

Og lunchen da...  Kan jo ikke glemme lunchen.  Blir litt instagram-hipsterpreg over at jeg poster bilder av all maten, men i min hverdag er lunch servert på KA et kraftig steg opp på en mandag!

Lammegryte, deilige saker!

Som sagt mange ganger nå, siste dag og det er litt trist.  Men no worries!  Jeg har jo allerede meldt meg opp til neste nivå, WSET Level 3, Advanced Certificate.  Og imorges når jeg kom fikk jeg bokpakken min.

gulp!

Jeg visste forsåvidt at på level 2, det jeg avslutter nå, er boken på 80 sider, og level 3 er på 300 sider.  Men det blir jo bare tall

Men når jeg fikk boka i neven ble disse tallen skremmende virkelighet!

Ser kanskje ikke hvor voldsomt det er på dette bildet.  Så her et som viser bedre omfanget kontra det jeg har måtte forholdt meg til så langt

LITT forskjell kan man jo si...

Og jeg gleder meg sinnsykt!

Pugging

Nå går det i pugging, ja ren god gammeldags pugging.  Jeg har en tekstfil med notater foran meg nå, der har jeg tatt for meg områdene i Chile, Argentina, New Zealand, Australia, USA, Sør Afrika, Spania og Portugal som i pensum, og hvilke druer som vokser der.

Det er totalt 35 områder med alt fra 1 til 4 druer per region.

Men det begynner å sitte nå.  Samme med Sherry og Portvin kategoriene. Spriten er ikke så omfattende, tror jeg har grei oversikt på den.

Da har jeg igjen litt pugging på tilfeldinge ting som serveringstempraturer, tyske/spanske/franske ord for diverse vinuttrykk osv.

Men i det store å det hele begynner jeg å føle en viss kontroll over pensumet.  Har selvsagt ambisjoner om å score 100%, selv om det er OK om jeg ikke gjør det så må man jo sette målene høyt!

Nå er jo planen å gå videre på WSET Level 3 med en gang, og det er klart at alle hull i kunnskapene mine nå vi svi ekstra i level 3 ettersom denne kunnskapen forutsettes der.  Og har sett listen over regioner man skal ha kontroll på i level 3, og den er ikke liten!  Derfor pugger jeg hva slags druer som er fremtredene i Barossa Valley, Hunter Valley, McLaren Vale og de 8 andre Australske samt alle andre områder nå, for det blir mange å pugge senere også.

Oppdaget også forleden at det finnes "Scholarships" innen WSET, men dessverre er de aller fleste forbehold personer innen "UK Wine Trade".  Bummer!  Hadde vært litt ekstra motivasjon å strekke seg etter det gitt.  F.eks. "The Worshipful Company of Distiller’s Award .  A travel bursary of £750 to be used for a study trip to a spirit producing region is awarded to a high achieving Level 2 Award in Spirits graduate from the UK wine trade."  Det hadde vært noe det!!  Og på level 3 er det 16 slike Scholarships, og kun 1 av de er åpen for alle.

Men men, gøy er det uansett!

Og det aller beste med dette er jo alle vinene vi opplever!  Var på polet på fredag og kjøpte blant annet en vin laget av druen Chenin Blanc, for det har jeg ikke prøvd før.   Fikk en enorm opplevelse, noe av det beste vi ha opplevd på hvitvinsiden med en Close de la Coulee de Serrant 2008.

Uansett, imorgen er siste kursdag, så idag blir det litt mer pugging, kurs imorgen, deretter pugging som bare faen imorgen og tirsdag før eksamen på onsdag.

Midt i kurset

Nå er det bare å smøre seg selv med mye tålmodighet for neste, og siste, kursdag er ikke før på mandag.  Og idag er det onsdag, så det er en liten stund til.  Så langt har det vært veldig gøy, lærerikt og spennende.  Som jeg var inne på i forrige innlegg er jeg usikker på om det er best å "modnes litt" før neste kurs, eller om man skal hive seg rett på.

Akkurat nå ligger det vel litt an til at jeg velger å gå rett på i februar.  Skal snakke med kursholder først for å høre hva hun synes, men selv begynner jeg å bli litt innstilt på det.

Men da må jeg legge meg i hardtrening!  Så jeg har shoppet litt idag.

Jeg har bestilt et aromasett fra LE NEZ DU VIN.  Her får jeg 54 aromaer som jeg kan sitte å øve meg på.  Joda, billigere å kjøpe seg en grapefrukt og øve selv, men det er ikke alt som er like lett å øve seg på.  Enklere på denne måte.

Når jeg får dette settet blir det til at jeg og madammen sitter og lukter sammen med vin og uten vin.  Blind-teste hverandre litt.  Blir gøy!

Også har jeg kjøpt en DVD fra WSET som er laget for å gå sammen med Level 3.  Denne er ikke inkludert i bokpakken jeg får så dette er et ekstra læremiddel laget spesifikt for Level 3 kurset.  Og i og med at det er visuell læring i form av video håper jeg at jeg da stiller litt sterkere. Som jeg var inne på i min forrige post så var jo spørsmålet "Er jeg klar for level 3", og jeg er kanskje ikke det, og da vil denne komme godt med.

Når jeg først var inne på dette bestilte jeg med 2 DVDer til, hver på 16 minutter, "WSET® Guide to the Wines of Chile" og "WSET® Guide to the Wines of South Africa" .  Begge er områder jeg kjenner veldig dårlig, så da kan jo kona og jeg åpne en flaske vin og kikke på litt video.  Og for 30,- per video synes jeg jo det var et røverkjøp!

Sist, men ikke minst har jeg bestilt meg en kartbok.  Jeg liker kart.  Jeg lærer veldig lett fra kart, det setter ting i perspektiv, det gir meg relasjoner, gjør det veldig intuitivt å forstå klima, forhold til andre områder osv.

Så da ble det "The Concise World Atlas of Wine".  Har kikket litt på nettet etter eksempel på innhold, og den ser jo super-duper lettlest ut.  Klikk under for større bilde.

Så med videoer + kartbok + aromasett + noen turer på polet før februar så merker jeg at WSET Level 3 ikke høres så skummelt ut lengre!

Dag 2 av WSET level 2

Da er dag 2 unnagjort, og idag ble det mye vin!!  Smakte totalt 18 viner som vi møysommelig analyserte og kommenterte.

Det skal vel godt gjøres å få smake så mange viner i ro og mak som vi fikk her, dette var veldig kjekt!

Bildet er tatt før de siste 4 vinene ble servert, så det ble flere flasker.

Fortsatt ganske frustrerende å ikke kjenne lukter og smaker andre kjenner.  "Oi, her var det mye honning" sier noen, og jeg tenker i mitt stille sinn "jøss, kjente ikke et snev av honning jeg, og ikke nå når jeg blir påpekt det heller".  Men men, som oftest kjenner jeg det når det blir påpekt.

Og det høres ut som om jeg er håpløst dårlig, jeg er ikke det, tar 70%-80% av det jeg "skulle" tatt, men for en mini-perfeksjonist er det sykt irriterende å ikke ta de siste 20%-30%!

Og når jeg er på mitt mørkeste tenker jeg "hvem faen bryr seg om jeg kjenner forskjellen på nektariner og nektarinskall eller gule kontra grønne epler???".

Det er selvsagt et poeng å kjenne hovedtrekkene.  Det gjør at du kan identifisere hva som foregår.  For eksempel så vil en vin som lukter bakverk ha blitt gjenstand for litt ekstra gjæring.  Eller en vin som smaker kokos er lagret på amerikanske tønner mens en som smaker rostet brød og nøtter er på franske.  Og det er den slags kunnskap som skaper en uutholdelig vinsnobb i selskaper!  "Her synes jeg preget av den amerikanske eika de har brukt i denne blir litt mye, synes ikke du?  Her hadde de fått det litt bedre med å bruke 2-3 år gamle franske fat" spør man sidemannen, som deretter vil dukke og springe hver gang han møter på deg.  En vinsnobb blir født den dagen jeg lar en slik kommentar fyke!

Så jeg må nok bare slite meg gjennom.  Og når man får lunch servert av kokkene på KA er det jo OK å slite seg gjennom det!

Under alle potetene og gulrøttene ligger det noen torskekaker laget fra bunn.  Nydelige saker!!

Så, tilbake til det store spørsmålet ; er jeg egentlig klar for WSET Level 3?  Jeg har jo veldig lyst, men fornuften forteller meg at det er mye bedre for meg å vente til 2014, ta det da, og heller skape litt mer fundament før level 3.

Noen som har noen tanker om jeg burde hoppe i det og ta level 3 nå i februar?

The good, the bad and the ugly

I forrige innlegg var jeg litt frustrert over mat og vin-delen av kurset.

Har tenkt litt på hva som frustrerte meg, og jeg tror jeg vet hva -

Dette kurset er rettet mot sånne som meg.  Folk som er blank.  Det er dog mange som tar dette kurset som allerede har masse kunnskap, men det er ikke mitt problem; jeg forholder meg til at kurset er rettet mot nybegynnere.

I dette kurset lærer vi om følgende druer : 

Sauvignon Blanc

Riesling

Chardonnay

Merlot

Cabernet Sauvignin

Syrah

Grenache

Pinot Noir

I tillegg lærer vi om de viktigeste landene, prosesser, litt søtvin og litt brennvin.  Men druene som jeg har listet opp over tar opp 20 av 80 sider.  Det forteller meg at dette er viktig kunnskap.  Selvsagt er det mye mer å kunne om mange andre druer, men det kommer sikkert senere.  Helt OK, faktisk bra det at vi ikke skal kunne alt om alle druene på nybegynnerkurset.

Andre druer er forsåvidt beskrevet i boken i form av at vintyper som bruker hvilke druer, f.eks Rioja og Tempranillo osv, men Tempranillo har ikke fått et eget kapittel.

Så mine forberedelser har sentrert seg om disse 8 druesortene, og viner som kommer av disse.

Med utgangspunkt i at dette er alt jeg vet om druer, det som står på disse 20 sidene, tror jeg det hadde vært morsommere å matche mat mot vin innenfor de druesortene, ikke dra inn en hel haug med andre druer.

Våre 4 viner var : 

 - En Gewurztraminer, en druesort som jeg ikke engang kan finne nevnt i boka.

 - En Valpolicella, som er beskrevet med ett avsnitt i boken under Italia

 - En Nebiollo, som i boken er forklart med at dette er druen som brukes i Barollo og Barbaresca, men vintypen vi smakte er ikke nevnt så vidt jeg kan se.

 - En Tokay, en søtvin som er beskrevet i et veldig lite avsnitt under søtviner

Jeg er som sagt helt nybegynner.  Jeg kan nå litt om de 8 druesortene nevnt ovenfor.  Jeg kan ikke mye, men jeg kan iallefall mye mer om akkurat de druene enn noen andre druer.  Og vi skal gå igjennom disse druene senere, det er ikke et problem.

Men denne kunnskapen er en knagg, om en veldig liten en, som det hadde vært nyttig å henge matching-mat-og-vin kunnskapen på. 

Første kursdag er her, WSET Level 2

Vi startet med å lære om standardisert smaking, fikk 3 viner som vi beskrev i fellesskap.  Dette er vel det området jeg trenger mest læring.  Har ofte følelsen av å lukte og smake ting som ingen andre merker, og merker ikke det andre beskriver.

Men smakingen gikk greit, det var et par tilfeller hvor jeg luktet ting som andre ikke luktet, men stort sett var jeg på linje, det var jo bra.

Deretter var det en introduksjon til smak, hva som sitter i nesen og hva som sitter på tungen.  Tungen kan kun oppfatte søtt, salt, bitter, sur og umami, ut over det er alle andre smakssanser faktisk luktesanser.

Så vi fikk 5 glass med vann, og skulle identifisere hvem av de 5 som var salt, søtt osv.

Salt var super-enkelt.  Surt var også veldig lett.  Umami var den aller enkleste.  Søtt derimot krevde litt jobb.  Mens siste, bitter, tok jeg ikke.  Men det var jo eneste igjen, så det måtte jo være glass 4.  Påpekte når vi gikk igjennom at den trodde jeg var et juksespørsmål og det var det!  HA!! Da følte jeg meg pro!  Det var vanlig vann, men mineralene i vannet kunne visst oppleves som bittert sammenlignet med de andre svarene. Det merket ikke jeg noe til iallefall...

Så var det lunch.  En veldig god gryterett laget av kokkene på Kulinarisk Akademi, det var jo en fin touch.

Etter lunch hadde vi matching av mat og vin.  Denne delen var litt verre for meg iallefall.  Vi fikk en Gewurztraminer, en Nebiolllo, en Valpolicella og en Tokai.  På matsiden fikk vi eple, stikkelsbærmos, sitron (som vi blandet inn i mosen for mer syre), en mandelkakebunn, rå laks og parmesan.

Vi førsøkte hver mattype mot hver vintype.  Det ble mye snakk om bitterhet som jeg ikke merket noe til.  Tydelig at jeg sliter litt med bitterhet, noe som kanskje er litt rart, ettersom jeg liker bitter og jeg sliter heller ikke med å smake tanniner.

Men hovedsaklig slet jeg med å følge vs. pensum selv om jeg forsto det som ble sagt.  Pensumet har noen enkle regler i forhold til salt, søtt, fet osv.  Kunne godt tenkte meg mer "ekstreme" eksempler for å tydeliggjøre det, de vinene vi hadde følte jeg var ikke "tydelige" i hver sin ende.  Spurte også kursholder om dette var vanskelige viner, men det var det ikke.  Men kunne uansett tenkte meg litt mer spesifikke og tydelige eksempler ifht. pensum som tross er på et begynnernivå.

Etter dette ble det teori.  Her kunne jeg endelig slutte å stille spørsmål hvert 4. minutt ettersom jeg faktisk har lest teorien.  Så siste 2 timene handlet om druer, vekstforhold, produksjon, lagring og etiketter.

Positivt overrasket over at innholdet på det teoretisk tok utgangspunkt i boka uten å faktisk repetere boka ord for ord.  God læringseffekt her.

Alt i alt en veldig god opplevelse, og ser frem til imorgen.

Og hvis betennelsen i foten min kunne gitt seg kunne jeg faktisk ha konsentrert meg litt mer og ikke bare gå rundt i en sko og en sokk og hinke...  Men men, man kan ikke få alt her i livet.

Kvelden før kvelden

Dagen før dagen! Imorgen skal jeg på kurs.  Men la meg oppsummere først -

- Høsten 2012 er vi på en vinbar in London som bringer med seg konklusjonen; på tide å faktisk forstå noe av dette som er så godt!
- Har deltatt på noen "enkle" kurs som har vart i 2-4 timer før uten at jeg har gått derfra særlige klokere.
- Etter litt søking finner jeg WSET i regi av Kulinarisk Akademi; 80 sider med tettpakket informasjon, 3 dager med læring og en faktisk eksamen på slutten.  Dette melder jeg meg på!
- Bokpakke får jeg i Desember, og begynner å lese de 80 sidene.  Og dette er 80 sider tettpakket med pensum, så ingen selvfølge at dette sitter på første gjennomlesning, ei heller tredje.

Så igår var siste puggekveld, tok en prøveeksamen igår kveld, 48 riktige av 50, så føler meg OK.

Litt spent før første kursdag på hvem mine med-elever er, hvor mye de kan, om jeg er rett og slett for "grønn" i denne settingen.

Men gøy blir det uansett!

Kurs snart!

Om 2 dager starter kurset mitt.  Så langt har dette allerede vært en spennende reise, jeg har hatt 20 år på meg på å lese og lære på egen hånd.  Men har jeg?

Nei

Mens de siste 6 ukene har jeg lært mer enn de siste 20 årene, hvorfor det?  Jo, det skal jeg si : Fordi den 30. Januar skal noen sette karakter på mine kunnskaper.  Mulig jeg er rart sammenskrudd, men for meg er det helt klart motiverende å bli veid og dømt.

Så hva har jeg gjort siden forrige blogpost?  Jo, jeg har drukket vin.  Og mer vin enn jeg har gjort noen gang før!  Veldig deilig å ha en unnskyldning for å drikke langt over snittet, men neste helg er den unnskyldningen borte dessverre. 

Min fabelaktige kone og jeg var i København forrige helg, vi kjørte og benyttet anledning til å handle litt ekstra vin.

Og vi har smakt litt iløpet av uken, og jeg har trukket noen konklusjoner.

- Sliter litt med å skille på Riesling og Sauvignon Blanc.  Chardonnay er ganke greit å identifisere nå.

- Shiraz/Syrah fra Australia/Chile og Rhone er VELDIG forskjellig, er ikke trygg på at jeg klarer å skille de noen gang....  Har kjøpt en god Shiraz fra Chile og Australia samt en Hermitage (Rhone), og Rhone vinen var ti ganger bedre i samme prissjikt.  Til info : Syrah og Shiraz er samme druen, bare forskjellig staving.  Syrah i Frankrike, Shiraz ellers.

- Syrah (Rhone) liker jeg veldig godt, Shiraz fra Australia er litt vel "tungt" uten å bringe krydder og andre spennende elementer til miksen.

- Marlborough Valley i New Zealand er mitt nye favorittområde; Sauvignon Blanc og Pinot Noir herfra er så langt (4 prøvd hittil) voldsomt bra!

- Sauternes (søt hvitvin fra Bordeaux) er glimrende saker!  Har aldri likt søte viner, men Sauternes var konge!

Og, sist men ikke minst, litt Rødvin for begynnere (og jeg er jo som vi vet en begynner i kunnskap om vin)

Tenk på rødvin i 3 grader : 

Lett og frisk : Pinot Noir

God Pinot Noir er kompleks, detaljert og strukturert.  Dårlig Pinot Noir blir lett skvip.

Middels kraftig : Cabernet Sauvignon / Merlot

Gode viner her er enormt komplekse og super-spennende viner.  Dårlige er helt greit, men litt "solbærsaft"

Tung og kraftig : Shiraz / Grenach / Tempranillo

Gode viner her er store rødviner med mye smak og tyngde.  Dårlige viner er sure og med ekstreme tanniner. Tanniner er den "tørre" munnfølelsen man får av rødvin som kommer fra druenes skall forresten.

Til info; Tempranillo er en spansk drue, Rioja (som er den mest kjente spanske vinen) bruker Tempranillo og Grenache.

Nå er dette 6 druer av totalt 1300 som brukes i vinproduksjon i verden, og jeg har med dette totalt ignorert Italia som vinland der de bruker mye av andre druer, men hvis du vet absolutt ingeting om vin, så er dette en grei huskeregel.

Personlig har jeg nå følgende ranking : 

1 : God Pinot Noir

2 : God Cabernet Sauvignon / Merlot

3 : Dårlig #2

4 : God Syrah

5 : Dårlig Pinot Noir

6 : Dårlig Syrah

Hva forteller dette oss?  Jo, at en billig Shiraz bør du styre unna.  Og hvis du er en litt tilfeldig vinkjøper som synes en halvliter er vel så godt (som meg), så vil en dårlig Syrah/Shiraz får deg til å droppe vinen neste gang og ta en halvliter istedenfor.  Og DET er jo ikke bra, så mye BRA vin som er der ute!

Konklusjon : Har du lyst på en grei rødvin, gjerne i boks og ikke så alt for dyr; styr unna Shiraz/Syrah, sats på en Cabernet Sauvignon/Merlot.   Lyst på en spennende vin som du kan smatte litt på og nyte; kjøp en 200+ Pinot Noir eller en 500+ Cabernet Sauvignon/Merlot.   Pinot Noir i det prisområdet er tryggere, Cabernet Sauvignon er en litt mer "avansert" vin som vinmakeren kan fome i mange forskjellige retninger (gammel / ny Bordeaux for dere som kan litt vin)

Poeng

Når man leser om vin blir disse gjerne gitt en score.  Her er det flere varianter.  De jeg har sett er 20 poeng score og 100 poeng score.  Det finnes sikkert terningkast der ute også.

Om knappe 2 uker skal jeg starte på WSET 2 kurset mitt, og da kommer vi til å lære å bruke 100 poeng.  Det lett merkelige med 100 poeng er at skalaen starter på 50...  Så hvis det du drikker er ren eddik og helt udrikkelig er det en 50.  Det kan kanskje virke rart, men jeg skjønner det litt.  En 75 er en "snitt vin".  75 høres jo ut som en poengsum man kan leve med.  En 3 på terningkast høres jo ikke bra ut, selv om det er samme poenget.

Det jeg kanskje savner er hva vi skal bruke poengene til.  Når jeg skal ut og kjøpe vin er det mange faktorer som spiller inn

-  Bucketlist!  Denne må du drikke en gang før du vandrer videre, og har du ikke råd, kanskje spar til den?
 - Er denne god å drikke for seg selv eller bør denne matches med mat?
 - En glimrende representant for en sjanger/type/område.
 - Enkel / komplisert.  Noen ganger vil man ha en eiket hvit Bourgogne, noen ganger en enklere Marlbourogh.
 - Godt kjøp for en lørdagskveld hvor vinen i seg selv ikke står i fokus.
 - Hvis du bare vil bli full.

Men kanskje dagens 100 poeng eller 20 poeng eller terningkast gir dette?

Mulig jeg bare overkompliserer dette, men jeg synes det er vanskelig å forklare hva jeg mener er forskjellen mellom "vil ha en god representant" vs "gi meg det beste denne regionen har".  For meg er dette to veldig forskjellig ting, men kanskje andre ikke hører det?

Uansett har jeg iallefall enda ikke lært meg hvordan en 86/100 oversettes til om jeg faktisk bør kjøpe denne eller ikke.

Hvem vet, kanskje en dag så innfører jeg et helt eget system!  Har egentlig alltid vært en tilhenger av å vær eneste gutten i korpset som går i takt ;)

Right Bank

Åpnet et Chateau Dalem igår, men den var ikke noe særlig, så den fikk stå til idag.

Nå prøvde vi oss igjen, og den er rett og slett dårlig.

Lukter syltetøy, ingen klare dufter, ingen smak egentlig bare syre i 5 sekunder så forsvinner vinen uten ettersmak og etterlater seg bare taniner.

Det var jo ganske trist, hadde gledet meg til denne.  Får ta den med på polet imorgen og spørre om denne virkelig skulle være slik, eller om den er dårlig.  For 450,- blir det ekstra surt når vinen ikke er god.

Forstår forsåvidt at årgangsvin er risikosport, men når jeg ikke har lagret selv, men tatt med rett fra polet og åpnet samme kveld håper jeg at polet tar på seg denne risikoen, og ikke overlater den til meg.

Osteperler

Morten Sletten i hvaharjegiglasset ga meg inspirasjon til å ta en ny tur på polet, men før jeg dro på polet fikk jeg noe så voldsomt lyst på en god Gouda etter å ha lest Osteperler.

Så turen gikk først til Gutta på Haugen hvor jeg kjøpte et landbrød fra Åpent Bakeri (tips : Dette er et brød som egner seg VELDIG godt til steking eller krutonger) og en Gouda lagret i 20 månder.

Deretter bar turen til polet hvor inspirasjonen grep meg, og jeg bestemte meg for å ta en New Zealand - Marlbough - Souvignon Blanc istedenfor en Bordeaux som var planen.

Når jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde kjøpt en Riesling fra Marlborough....  Da følte jeg meg rimelig teit...  Oh well, sikkert god den også.

Kvelden startet med en Bordeaux, når denne var ferdig fortsatte vi med overnevnte!

Osten var absolutt fabelaktig!  Det hører med til historien at jeg for noen dager siden var på Mathallen og kjøpte bacon som jeg ba de skjære ekstra tykt og som vi stekte i ovnen.  Så det ble ovnstekt tykk bacon og 20 måneder gammel Gouda på landbrød fra Åpent Bakeri sammen med denne fabelaktige vinen fra New Zealand.

Vinen var god, inspirasjonen til denne var en Vavasour som jeg kjøpte for noen måneder siden for 80ish kroner på polet og som jeg følte var "best value for money ever"

Blomsterpreg men kanskje litt for mye eik for meg.  Som nevnt tidligere, foretrekker de som ikke er eiket.  Nå er det jo fullt mulig at denne ikke engang er eiket, men for meg smakte den eiket.  Lav syrlighet, klart en vin som egner seg veldig godt som en ren drikkevin.  Ellers en middels lengde men ikke så veldig klare smaker etter det initielle blomsterpreget.

Bordeaux Left Bank

Idag stod en Left Bank Bordeaux på planen, hadde gått til innkjøp av en Chateau Potensac 2000 fra Medoc.

Som nevnt tidligere, denne bloggen eksisterer for å dokumentere egen reise for egen del, men kanskje også gi noen i samme posisjon som meg en anledning til å følge meg på reisen.  Så noen innlegg vil være "gud så dum jeg føler meg", mens andre innlegg vil være "nå skal dere høre hva jeg har lært!".

Dette blir et innlegg av sistnevnt kategori.

Ettersom jeg leser om Bordeaux for tiden har jeg fått litt innsikt i området, og lurte jo først og fremst på hvorfor det ikke fremgikk av etiketten om det var Haut-Medoc (bra) eller Bas-Medoc (ikke så ettertraktet), men med litt research finner jeg ut at dette er en blend av druer fra hele Medoc.

Medoc ligger altså på "venstre-banken", men andre ord sør/øst for Girone elven som renner gjennom Bordeaux.  Denne siden av elven skiller seg fra nordsiden ved at det er mye grus i jordsmonnet.  Ikke det at grus i seg selv smaker så godt, jeg har spist en del grus i mine yngre dager, men ikke noe som i seg selv frister lengre.

Men det grusen gjør er at den gir vinrankene noen meter ekstra å strekke seg etter grunnvannet på ettersom 1-2-3 meter ekstra med grus gir røttene 1-2-3 meter ekstra å gå ned.  Jo lettere en vinranke har for å finne vann og næring, jo mer ivrig blir den på å lage blader og generelt bli et pent tre.  Men hvis den må jobbe litt for næringen fokuserer den mer på druene i håp om at avkommet kan vokse opp på et bedre sted.

Dette liker vi som drikker vin.  Vinen er tross alt laget av druene, ikke bladene, så mye fokus på druene fra vinrankene sin side er en bra ting.

Nå er det slik at "left bank", i tillegg til å ha grus også har drenerte myrer.  Disse gir helt motsatt effekt, altså kort vei til grunnvannet.  Veldig kort vei.  Så Left Bank, eller for den saks skyld Medoc som er et område på Left Bank, er ikke et kvalitetsignal i seg selv.

Men med litt research finner jeg ut at denne vinen er laget på druer som har vokst på grusområder.  Og ifølge The Wine Doctor er akkurat denne vingården et godt eksempel på hvordan en statisk rangering fra 1855 ikke duger som et kvalitetsignal.

I 1855 skulle Frankrike avholde en verdensutstilling i Paris, og i den forbindelse ba Napoleon Bordeaux om å opprette en rangering av vinene i området.  De kom opp med en  liste basert på priser oppnådd fra de forskjellige vingårdene, og delte de beste inn i 5 kategorier.

Siden den tid har en gård blitt opptatt i første classe (First Growth / Premier Grand Cru), ellers har det vært stillstand.  Ingen nye vinmarker er lagt til siden.  Samtidig har arealet disse gårdene disponerer endret seg veldig, men ingen nye har kommet til listene.  Det sier seg jo litt selv at dette er da et problem, og man kan ikke bruke klassifiseringene som en kilde til informasjon i seg selv.

Vinen fra ikveld kommer ikke altså IKKE fra fra noen av disse vingårdene, men iflg. The Wine Doctor burde den det.

Det lover godt!

Så da ble det en uklassifisert vin.  Men den skuffet IKKE!!!!

En absolutt NYDELIG vin, helt klart i topp-10 for meg.  Om ikke den beste jeg noengang har smakt....

Solbær, kirsebær, plommer både i lukt og på smak, runde og balanserte taniner.  Syre som melder seg etter noen sekunder, flagger sin tilstedeværelse så forsvinner.  Laaaaang og god ettersmak.  Samtidig en veldig balansert og elegant vin.

Denne koser vi oss med lenge og vel, men når den er ferdig åpner vi en "right bank" vin.  Denne var enten "lukket" (trenger litt lufting) ellers var den rett og slett feilvare.  Vi satt den på kjøkkenbenken, får se om den blir bedre, og skal rapportere senere.

Oj, jeg må en tur på polet!

Morten Sletten, mannen bak "hvaharjegiglasset" (se link på siden) kom med et par anbefalinger til meg når jeg spurte om hva jeg bør satse på innen hvitvin fra Bordeaux

En Chateau Corbonnieux 2007 samt en Chateau Couhins-Lurton 2006.  I den fasen jeg er nå er druer vel så viktig som viner, og den sistnevnte er da en Variteal så denne må jeg prøve!

En Varietal er en vin som er lagen på en enkelt drue i motsetning til en blanding av flere druesorter.

Denne må prøves!

Nytt år, nye forsett og lovnader

Jeg hadde som nyttårsforsett at jeg skulle lage notater og ikke bare nyte vinen i gjerningsøyeblikket, men ta vare på minnene.

Så igår var jeg på polet i Vika og ga personalet en nær umulig oppgave :

- Finn meg 3 stk Bordeaux.  En Right Bank, en Left Bank og en typisk tørr hvit.  Sauternes får komme senere.

Dette i seg selv er ikke vanskelig, men utfordingen var at jeg hadde ikke lyst å gå over 500 per flaske.  For alle andre områder får man fabelaktige og glimrende viner for denne prisen uansett område; bortsett fra akkurat Bordeaux.

Å gå rundt på egenhånd i spesialbutikken i Vika for å prøve å finne noe under 500 var deprimerende, så det var kjekt å få hjelp.

Ettersom vi har bestilt oss tur til Bordeaux har jeg startet på boken What Price Bordeaux?  Denne boken kan jeg ikke gjøre annet en å anbefale på det aller aller sterkeste!  Veldig underholdende, lettlest og ikke minst ekstremt informativt!  Har kommet ca. halvveis, og allerede føler jeg at turen i slutten av Mars kommer til å gi mye mer verdi pga. denne boken.

Og nå som jeg har lest litt av denne boken føler jeg meg mye mer i stand til å ha forventninger og hvordan vinen har kommet til

Uansett, igår tok vi hvitvinen.

Dette var, for meg, nesten perfeksjon på flaske!!  Stikkelsbær, gule epler , grapefrukt og eik var stikkordene som ramlet inn på denne.  Litt honning.  Personlig foretrekker jeg en smule mindre eik, men det var ganske nær perfeksjon for meg.

Noen viner er slik at man leter etter en smak i den, så finner man denne smaken.  "Oj, epler!" og så føler man seg veldig flink. Andre viner tanker man "Her var det bare en salig smørje av smaker, ingen aning hva jeg smaker her egentlig".  Disse vinene blir som å høre bra musikk på et dårlig anlegg, alt blir bare blandet.

Men denne vinen hadde distinkte smaker som eksisterte hver for seg!  Når du kjenner stikkelsbærene så kjener du de klart og tydelig, når du leter etter grapefrukten så er den klar og tydelig, og når du leter etter eplene så endte jeg og kona i en samtale om "Smaker det egentlig grønne eller gule epler?"  Når man kjenner smaker på det detaljnivået så har man en vinner!

Syrligheten var tydelig og kraftig men "pakket inn".  Har ikke en bedre måte å beskrive det på, den var absolutt syrlig, men uten å være påtrengende.

Ettersmaken var lang og uten store "oj, der forsvant den gitt", vinen lå i munnen behagelig lenge.

En ting som overrasket meg var at den hadde klare linjer til Chateau Bonnet, en ganske rimelig Bordeaux som jeg oppdaget under en middag på Argent på Operaen i fjor sommer.  Når jeg så researched denne vinen litt ser jeg at det er samme produset så da blir neste oppdrag : Er Chateau Bonnet og Chateay La Louviere lik fordi de kommer fra samme produsent eller er de bare begge typiske for Bordeaux?

Nå skal det sies at selv om de var like så var de på ingen måte den samme vinen.  Chateau Bonnet er en enklere vin på alle måter, men smaksprofilene minner om hverandre.

Nyttårsaften

USB kabelen til kameraet mitt forsvant, og jeg mistenkte at min eldste datter hadde tatt det med seg på romjul og nyttårstur til Kristiansund.  Hun kom tilbake igår, og idag ba jeg henne sjekke om hun hadde tatt det.  Hun fant det ikke, så jeg skulle vise hvor hun hadde tatt det fra, og jammenmeg lå jo ikke kabelen akkurat der jeg sa den var forsvunnet fra ; den lå oppå PCen...  Ikke greit å bli gammel er min unnskyldning.

Uansett, nå har jeg fått bildene mine, så da blir det en liten oppdatering på nyttårsaften.

Til nyttårsmiddag lagde vi oss en Beef Wellington med "roast potatoes" stekt i gåsefett.

 Til denne valgte vi en Chateauneuf-du-Pape som jeg plukket med meg fra Systembolaget før jul.

Denne vinen skrev jeg om i "Strømstad" innlegget mitt, hvor jeg skrev at jeg forventet litt kryddersmaker og tyngre frukter.  Men den var mye lettere en jeg hadde forventet, den var en ganske lett og trivelig affære som kanskje ikke var den aller beste mat-matchen, men en ordentlig god vin uansett!

Men, nok en gang; ingen "tasting notes", dette må jeg bli flinkere på!

Og siden det er nyttårsaften må det sprudlevann til.  Favoritten en Pol Roger, men denne gangen ble det en Tattinger.

Champagne er et område jeg ikke har kommet til enda i forhold til forventninger og krav.  Her er jeg like blank som jeg alltid har vært, så dessverre ingen meninger om denne bortsett fra at det var godt :D

Vinsmaking

Sitter og lurer på hva som skal kjøpes til helgen for å smake på, burde kanskje forberede meg litt til Bordeaux, samtidig ser jeg at hvitvin har et mye større spenn en jeg hadde trodd på forhånd.  Vanskelig valg dette her...

En ting jeg ser at selv om jeg og madammen er like opptatt av dette, er det begrenset hvor mye man kan tylle i seg over en helg.  Så hvis det er noen der ute som har en liten vinklubb i Oslo med 2 plasser ledig så melder vi oss vi....

Vin og markedsføring

Merker jeg blir litt engasjert når jeg tenker på vin og markedsføring av vin.

Først må jeg si at jeg er IKKE en markedsføringsguru.  Har ikke utdanning innen faget ei heller tror jeg at jeg har noe medfødt talent, men samtidig blir jeg litt frustrert over vinens verden.

Bare det faktum at jeg trenger å kurses for å forstå hva som foregår innen området er et lite varsku til omverdenen.

Jeg trenger tross alt ikke kurses i hvordan velge god mat på en resturant.  Javisst kan jeg kurses for hvordan jeg skal lage denne gode maten selv, men det er ikke det jeg skal med vin; jeg skal ikke lage den selv, jeg skal bare lære hvordan jeg velger gode produkter.

Jeg opplever at vinens verden blir som å komme på en resturant og få valget mellom 3 grilla kyllinger.  Så jeg må jo spørre, hva er forskjellen mellom disse kyllingene?

"Jo, den første kommer fra Hov Gård, den andre kommer fra Tangen Gård og den tredje kommer fra Stein Gård".

"OK", sier jeg.  "Hva betyr det for meg?"  Og idet servitøren begynner å svare om hvordan den fra Hov har en mer nøttete smak enn den fra Stein som smaker mer av blomster, har jeg ramla av lasset for lenge siden.

Slik er det med vin.
Og det er en god grunn til at de IKKE serverer 3 grilla kyllinger på restauranter.  Fordi du mister publikumet ditt, iallefall mengden.

Det finnes nok feinschmekere som ønsker å oppleve forskjellen på disse 3 kyllingene, akkurat som det finnes feinschmekkere som ønsker å lære om vin.  Jeg er jo en av disse selv.

Men jeg ser at det er lett å velge en Lindemanns, for det har vi jo prøvd før, og den var god.

Denne bloggen ble jo opprettet for å dokumentere reisen min, og mest for meg selv.  Ser frem til å lese mine egne betraktninger om noen år når jeg forhåpentligvis vet mye mer, og mine tanker omkring vin idag vil fremstå som litt merkelig, uutdannede og kanskje til og med litt søtt uskyldige.

Er det derimot en diskvalifisering fra å mene det jeg mener, bare at jeg ikke kan nok om det?  Det å kunne mer om det skal jeg jo fikse, jeg skal lære meg mer.  Og har en følelse at om jeg noen gang (dog det skjer nok neppe) skal gå hele veien til MW så tror jeg at markedsføring av vin er et tema for meg.

Og siden vi er på dette med restauranter; når jeg går ut å spiser så har alle rettene et relativt samsvarende prisnivå.  Hovedretter på 189-239 f.eks.  Men så ser jeg på vinkartet, og der er valget fra 200 til 900.  Ramla hjernen ut av hele bransjen der?  Der har de skjønt for lenge siden at det funker ikke å servere en hovedrett til 80,- og en til 480,-.  En kjøkkensjef velger et prisnivå, og så lager han en variert og mest mulig fengende meny rundt dette prisnivået.

Men på vinmenyene har galskapen fått fritt spillerom.

Og hva skjer?  Jo, når jeg ikke har behov for å imponere noen, og ettersom jeg tross alt ikke kan så mye, som 99% av resten av befolkningen, velger jeg den nest-rimeligste.  Ikke den rimeligste, den er sikkert søppel tenker jeg, men den nest rimeligste er iallefall drikkandes tenker jeg.  Og har jeg behov for å imponere noen, så velger jeg en dyr en.  Og hvis jeg spør kelneren så tenker jeg "han skal sikkert selge meg en dyr en", så ja, jeg spør, men hvis han plukker en dyr en så velger jeg en annen en.

Dette er en helt annen mekanisme enn den som råder på maten, der har kjøkkenet tatt valg for meg, og jeg velger å gå inn å spise basert på de valgene de har tatt.  Skulle bare ønske de kunne gjøre det samme med vin.

En liten ide til dere kjøkkensjefer der ute!

Nyttårsgave!

Da har min elskede kone og jeg kjøpt oss nyttårsgave!  Joda, ble julegaver også, men nyttårsgaver er jo trivelige også :)

Vi skal tilbringe påsken i Bordeaux!

Har funnet noe som ser ut som helt fabelaktige reiseguider og tips på http://www.winetravelguides.com/ og vi tenkte opprinnelig på et kombinert familiebesøk til svigers i Spania + en tur til Rioja, men endte opp på en Bordeauxtur istedenfor da svigers skal hjem til påsken.

Det blir det litt dumt å "kaste bort" en tur til Rioja hvis vi kan ta den turen senere og slå to fluer i en smekk med å besøke de i samme rennet, er jo ikke hver dag man har anledning til å besøke de i Spania heller.

Når planen enda var en tur til Rioja så kjøpte jeg meg en passende bok, The Wines of Rioja.  Har lest ca 1/4 så langt (leser på Kindle, så antall sider sier meg ingenting), meget meget bra bok, bringer regionen og kulturen og vinene veldig godt frem!

Når så planene ble endret til Bordeaux har jeg kjøpt meg What Price Bordeaux?.  Gleder meg også veldig til denne, da jeg begynner å ane at det vinfolk kan om vin, det mangler de fullstendig i form av kunnskap om markedsføring.

Mulig det bare er meg, men når en Master of Wine sitter lett henslengt over en stol og forteller meg i en reklameannonse at "If its good enough for me, its good enough for you", da tenker jeg at her har noen hoppet over noen klasser i markedsføring på barneskolen...

Og forsterket av min nye opplevelse med "Grand Cru" som ikke betyr noe som helst ettersom det ikke er "Grand Cru Classe" så merker jeg at markedsføring innen vin er noe som utøves veldig forskjellig i Europa vs. resten av verden.

Og Bordeaux er jo en "brand-name" som jeg føler, som enslig kunnskapsløs vinentusiast, er et maltraktert navn.  Det er enten folk med mer penger en vett som kjøper en flaske til 6000,- eller en superkjedelig kjiip vin som fortsatt koster 200 mer enn den burde.

Så å lese litt om marketing og branding i Bordeaux før jeg besøker det ser jeg frem til!

Uansett, nok klaging; billetter er bestilt, bil er leid, det som mangler nå er dagsplan og overnattingsplan.  Men med de utmerkede guidene som jeg fant på winetravelguides.com har vi noe å kose oss med de neste 3 mnd med planlegging og organisering!

Blir gøy!!