Oh my fucking god!!!!!!11111

Lenge siden jeg har blogget.  Mye som har skjedd, mest relevant er vel at jeg har allerede tatt unna 4 av 5 kursdager på WSET level 3, bare 1 dag + eksamen igjen.  Gruer meg litt her....

Men inspirasjonen for å blogge idag kommer fra det stedet hvor mange dårlige beslutninger har kommet fra; bunnen av en flaske vin!

Men la meg gå litt tilbake - jeg har hatt 4 dager med kursing.  Og en veldig sentral del av kursingen er smakingene.  På disse smakingene skal vi analysere vinene, plukke de litt fra hverandre for å ha meninger om mye og mangt.  En av disse tingene vi skal ha meninger om er alder, evne til lagring og modenhet.

Dette kan jeg lite om.  Er tross alt ganske fersk.  Men har jo øvd endel, og hvitvinene er jeg blitt, om jeg kan si det selv, blitt ganske habil på.  Siste kursdag var det en av mine kurs-kollegaer som mente at vi drakk en Cloudy Bay (Sauvignon Blanc fra New Zealand, veldig god, og en man bør prøve).  Jeg protesterte høylydt og mente at denne vinen vi fikk her hadde nok en stykke å strekke seg opp mot det nivået, så vær så snill, fortelle meg at det ikke er en Cloudy Bay.

Og det var det ikke.  Jeg følte meg pro.

Høres ut som ganske bra selv-skryt, ikke sant?  Nei, not so much.  Fordi når jeg får en rødvin foran meg så er jeg helt nyttesløs.  Kan bare hive meg ut med en gang.  Alt er stramt, kraftig og lite nyansert for meg.  Sitter å hører analyse etter analyse og jeg tenker "gosh a-meg, jeg har absolutt null peiling her".

Etter litt tenking kommer jeg opp med en teori; jeg har ikke blitt eksponert for mye bredde på rødt.  Her får man tross alt viner fra gazillioner (les; ti-tusener) og ned til femti-lappen.  Og jeg har holdt meg i et ganske smalt spekter.

Idag skulle dette forandres; kjøpte en vin til 810,-!!  For meg er dette en rent astronomisk sum å bruke på en vin.  Måten vi retterferdiggjorde dette kjøpet for oss selv, min kone og jeg, er at vi kan jo glatt finne på å bruke samme summen på en litt "meehhh" resturantopplevelse.  Så hvorfor ikke på vin.

Vi kommer hjem med vår nyinnkjøpte vin og nyinnkjøpte karaffel (mugge).  Dekanterer vinen (heller over på mugga) og begynner å lage mat.  Idag lager vi bakt potet, bakt søt-potet og indrefilet med blåskimmelost.

Og vi serverer dette med en Chateau Sociando-Mallet 1989.

Og  hodet sprakk.

DETTE var vin det!  Dette var noe HELT annet enn alt jeg har smakt før.  Dette er det vanskelig å forstå er samme produktet som det andre jeg har drukket før.

Oh my fucking god.

Det var godt.

Ståpels godt.

Så, Sparebank 1 Nordvest, forbered dere, fra nå av vet jeg hvor pengene mine går!

Barna mine; blir lite arv dessverre.  Lev med det :)