Vin og markedsføring

Merker jeg blir litt engasjert når jeg tenker på vin og markedsføring av vin.

Først må jeg si at jeg er IKKE en markedsføringsguru.  Har ikke utdanning innen faget ei heller tror jeg at jeg har noe medfødt talent, men samtidig blir jeg litt frustrert over vinens verden.

Bare det faktum at jeg trenger å kurses for å forstå hva som foregår innen området er et lite varsku til omverdenen.

Jeg trenger tross alt ikke kurses i hvordan velge god mat på en resturant.  Javisst kan jeg kurses for hvordan jeg skal lage denne gode maten selv, men det er ikke det jeg skal med vin; jeg skal ikke lage den selv, jeg skal bare lære hvordan jeg velger gode produkter.

Jeg opplever at vinens verden blir som å komme på en resturant og få valget mellom 3 grilla kyllinger.  Så jeg må jo spørre, hva er forskjellen mellom disse kyllingene?

"Jo, den første kommer fra Hov Gård, den andre kommer fra Tangen Gård og den tredje kommer fra Stein Gård".

"OK", sier jeg.  "Hva betyr det for meg?"  Og idet servitøren begynner å svare om hvordan den fra Hov har en mer nøttete smak enn den fra Stein som smaker mer av blomster, har jeg ramla av lasset for lenge siden.

Slik er det med vin.
Og det er en god grunn til at de IKKE serverer 3 grilla kyllinger på restauranter.  Fordi du mister publikumet ditt, iallefall mengden.

Det finnes nok feinschmekere som ønsker å oppleve forskjellen på disse 3 kyllingene, akkurat som det finnes feinschmekkere som ønsker å lære om vin.  Jeg er jo en av disse selv.

Men jeg ser at det er lett å velge en Lindemanns, for det har vi jo prøvd før, og den var god.

Denne bloggen ble jo opprettet for å dokumentere reisen min, og mest for meg selv.  Ser frem til å lese mine egne betraktninger om noen år når jeg forhåpentligvis vet mye mer, og mine tanker omkring vin idag vil fremstå som litt merkelig, uutdannede og kanskje til og med litt søtt uskyldige.

Er det derimot en diskvalifisering fra å mene det jeg mener, bare at jeg ikke kan nok om det?  Det å kunne mer om det skal jeg jo fikse, jeg skal lære meg mer.  Og har en følelse at om jeg noen gang (dog det skjer nok neppe) skal gå hele veien til MW så tror jeg at markedsføring av vin er et tema for meg.

Og siden vi er på dette med restauranter; når jeg går ut å spiser så har alle rettene et relativt samsvarende prisnivå.  Hovedretter på 189-239 f.eks.  Men så ser jeg på vinkartet, og der er valget fra 200 til 900.  Ramla hjernen ut av hele bransjen der?  Der har de skjønt for lenge siden at det funker ikke å servere en hovedrett til 80,- og en til 480,-.  En kjøkkensjef velger et prisnivå, og så lager han en variert og mest mulig fengende meny rundt dette prisnivået.

Men på vinmenyene har galskapen fått fritt spillerom.

Og hva skjer?  Jo, når jeg ikke har behov for å imponere noen, og ettersom jeg tross alt ikke kan så mye, som 99% av resten av befolkningen, velger jeg den nest-rimeligste.  Ikke den rimeligste, den er sikkert søppel tenker jeg, men den nest rimeligste er iallefall drikkandes tenker jeg.  Og har jeg behov for å imponere noen, så velger jeg en dyr en.  Og hvis jeg spør kelneren så tenker jeg "han skal sikkert selge meg en dyr en", så ja, jeg spør, men hvis han plukker en dyr en så velger jeg en annen en.

Dette er en helt annen mekanisme enn den som råder på maten, der har kjøkkenet tatt valg for meg, og jeg velger å gå inn å spise basert på de valgene de har tatt.  Skulle bare ønske de kunne gjøre det samme med vin.

En liten ide til dere kjøkkensjefer der ute!