Så igår var jeg på polet i Vika og ga personalet en nær umulig oppgave :
- Finn meg 3 stk Bordeaux. En Right Bank, en Left Bank og en typisk tørr hvit. Sauternes får komme senere.
Dette i seg selv er ikke vanskelig, men utfordingen var at jeg hadde ikke lyst å gå over 500 per flaske. For alle andre områder får man fabelaktige og glimrende viner for denne prisen uansett område; bortsett fra akkurat Bordeaux.
Å gå rundt på egenhånd i spesialbutikken i Vika for å prøve å finne noe under 500 var deprimerende, så det var kjekt å få hjelp.
Ettersom vi har bestilt oss tur til Bordeaux har jeg startet på boken What Price Bordeaux? Denne boken kan jeg ikke gjøre annet en å anbefale på det aller aller sterkeste! Veldig underholdende, lettlest og ikke minst ekstremt informativt! Har kommet ca. halvveis, og allerede føler jeg at turen i slutten av Mars kommer til å gi mye mer verdi pga. denne boken.
Og nå som jeg har lest litt av denne boken føler jeg meg mye mer i stand til å ha forventninger og hvordan vinen har kommet til
Uansett, igår tok vi hvitvinen.
Dette var, for meg, nesten perfeksjon på flaske!! Stikkelsbær, gule epler , grapefrukt og eik var stikkordene som ramlet inn på denne. Litt honning. Personlig foretrekker jeg en smule mindre eik, men det var ganske nær perfeksjon for meg.
Noen viner er slik at man leter etter en smak i den, så finner man denne smaken. "Oj, epler!" og så føler man seg veldig flink. Andre viner tanker man "Her var det bare en salig smørje av smaker, ingen aning hva jeg smaker her egentlig". Disse vinene blir som å høre bra musikk på et dårlig anlegg, alt blir bare blandet.
Men denne vinen hadde distinkte smaker som eksisterte hver for seg! Når du kjenner stikkelsbærene så kjener du de klart og tydelig, når du leter etter grapefrukten så er den klar og tydelig, og når du leter etter eplene så endte jeg og kona i en samtale om "Smaker det egentlig grønne eller gule epler?" Når man kjenner smaker på det detaljnivået så har man en vinner!
Syrligheten var tydelig og kraftig men "pakket inn". Har ikke en bedre måte å beskrive det på, den var absolutt syrlig, men uten å være påtrengende.
Ettersmaken var lang og uten store "oj, der forsvant den gitt", vinen lå i munnen behagelig lenge.
En ting som overrasket meg var at den hadde klare linjer til Chateau Bonnet, en ganske rimelig Bordeaux som jeg oppdaget under en middag på Argent på Operaen i fjor sommer. Når jeg så researched denne vinen litt ser jeg at det er samme produset så da blir neste oppdrag : Er Chateau Bonnet og Chateay La Louviere lik fordi de kommer fra samme produsent eller er de bare begge typiske for Bordeaux?
Nå skal det sies at selv om de var like så var de på ingen måte den samme vinen. Chateau Bonnet er en enklere vin på alle måter, men smaksprofilene minner om hverandre.
No comments:
Post a Comment