Da var eksamen ferdig. Var egentlig ganske mye mer vrien enn jeg forventet dessverre.
Og ikke nok med det, jeg hadde en real brain-fart og blandet sammen nord og sør Rhone. Kardinalfeil, og det var 3 spørsmål gikk på denne, så iallefall 3 feil... Vet om et par andre feil også, så er ikke sikker på om jeg klarer kravet til Pass with Distinction.
Men men, regner iallefall med at jeg står.
Så nå er det bare å begynne på bøkene for level 3!
Wednesday, January 30, 2013
Monday, January 28, 2013
Siste dag på kurset!
Da var det siste kursdag, og det var litt trist, men også veldig gøy!
Når hverdagen ser slik ut i en studiesammenheng kan man jo heller ikke klage!
For å oppsummere; vi har en kursbok på 80 sider som vi har gått igjennom på iløpet av 3 kursdager. Gjennomgangen har vært veldig god og strukturert, og vi har smakt på totalt 44 viner, alle sammen har vi gått gjennom i detalj hva angår farge, lukt, smak og kvalitet.
Og idag var siste av disse 3 dagene, på onsdag er det eksamen. Hadde en prøve-eksamen idag, den gikk veldig bra, fikk faktisk 90% korrekt svar. Litt må jeg jo få lov til å skryte ettersom jeg er veldig åpen på hvor lite jeg egentlig kan. Hadde dette vært den faktiske eksamen så hadde jeg fått en "Pass with Distinction", som er høyeste karakter :) Happy days! Nå gjenstår det bare å gjøre det samme om 2 dager. Blir pugging nå!!
Og lunchen da... Kan jo ikke glemme lunchen. Blir litt instagram-hipsterpreg over at jeg poster bilder av all maten, men i min hverdag er lunch servert på KA et kraftig steg opp på en mandag!
Lammegryte, deilige saker!
Som sagt mange ganger nå, siste dag og det er litt trist. Men no worries! Jeg har jo allerede meldt meg opp til neste nivå, WSET Level 3, Advanced Certificate. Og imorges når jeg kom fikk jeg bokpakken min.
gulp!
Jeg visste forsåvidt at på level 2, det jeg avslutter nå, er boken på 80 sider, og level 3 er på 300 sider. Men det blir jo bare tall
Men når jeg fikk boka i neven ble disse tallen skremmende virkelighet!
Ser kanskje ikke hvor voldsomt det er på dette bildet. Så her et som viser bedre omfanget kontra det jeg har måtte forholdt meg til så langt
LITT forskjell kan man jo si...
Og jeg gleder meg sinnsykt!
Når hverdagen ser slik ut i en studiesammenheng kan man jo heller ikke klage!
For å oppsummere; vi har en kursbok på 80 sider som vi har gått igjennom på iløpet av 3 kursdager. Gjennomgangen har vært veldig god og strukturert, og vi har smakt på totalt 44 viner, alle sammen har vi gått gjennom i detalj hva angår farge, lukt, smak og kvalitet.
Og idag var siste av disse 3 dagene, på onsdag er det eksamen. Hadde en prøve-eksamen idag, den gikk veldig bra, fikk faktisk 90% korrekt svar. Litt må jeg jo få lov til å skryte ettersom jeg er veldig åpen på hvor lite jeg egentlig kan. Hadde dette vært den faktiske eksamen så hadde jeg fått en "Pass with Distinction", som er høyeste karakter :) Happy days! Nå gjenstår det bare å gjøre det samme om 2 dager. Blir pugging nå!!
Og lunchen da... Kan jo ikke glemme lunchen. Blir litt instagram-hipsterpreg over at jeg poster bilder av all maten, men i min hverdag er lunch servert på KA et kraftig steg opp på en mandag!
Lammegryte, deilige saker!
Som sagt mange ganger nå, siste dag og det er litt trist. Men no worries! Jeg har jo allerede meldt meg opp til neste nivå, WSET Level 3, Advanced Certificate. Og imorges når jeg kom fikk jeg bokpakken min.
gulp!
Jeg visste forsåvidt at på level 2, det jeg avslutter nå, er boken på 80 sider, og level 3 er på 300 sider. Men det blir jo bare tall
Men når jeg fikk boka i neven ble disse tallen skremmende virkelighet!
Ser kanskje ikke hvor voldsomt det er på dette bildet. Så her et som viser bedre omfanget kontra det jeg har måtte forholdt meg til så langt
LITT forskjell kan man jo si...
Og jeg gleder meg sinnsykt!
Sunday, January 27, 2013
Pugging
Nå går det i pugging, ja ren god gammeldags pugging. Jeg har en tekstfil med notater foran meg nå, der har jeg tatt for meg områdene i Chile, Argentina, New Zealand, Australia, USA, Sør Afrika, Spania og Portugal som i pensum, og hvilke druer som vokser der.
Det er totalt 35 områder med alt fra 1 til 4 druer per region.
Men det begynner å sitte nå. Samme med Sherry og Portvin kategoriene. Spriten er ikke så omfattende, tror jeg har grei oversikt på den.
Da har jeg igjen litt pugging på tilfeldinge ting som serveringstempraturer, tyske/spanske/franske ord for diverse vinuttrykk osv.
Men i det store å det hele begynner jeg å føle en viss kontroll over pensumet. Har selvsagt ambisjoner om å score 100%, selv om det er OK om jeg ikke gjør det så må man jo sette målene høyt!
Nå er jo planen å gå videre på WSET Level 3 med en gang, og det er klart at alle hull i kunnskapene mine nå vi svi ekstra i level 3 ettersom denne kunnskapen forutsettes der. Og har sett listen over regioner man skal ha kontroll på i level 3, og den er ikke liten! Derfor pugger jeg hva slags druer som er fremtredene i Barossa Valley, Hunter Valley, McLaren Vale og de 8 andre Australske samt alle andre områder nå, for det blir mange å pugge senere også.
Oppdaget også forleden at det finnes "Scholarships" innen WSET, men dessverre er de aller fleste forbehold personer innen "UK Wine Trade". Bummer! Hadde vært litt ekstra motivasjon å strekke seg etter det gitt. F.eks. "The Worshipful Company of Distiller’s Award . A travel bursary of £750 to be used for a study trip to a spirit producing region is awarded to a high achieving Level 2 Award in Spirits graduate from the UK wine trade." Det hadde vært noe det!! Og på level 3 er det 16 slike Scholarships, og kun 1 av de er åpen for alle.
Men men, gøy er det uansett!
Og det aller beste med dette er jo alle vinene vi opplever! Var på polet på fredag og kjøpte blant annet en vin laget av druen Chenin Blanc, for det har jeg ikke prøvd før. Fikk en enorm opplevelse, noe av det beste vi ha opplevd på hvitvinsiden med en Close de la Coulee de Serrant 2008.
Uansett, imorgen er siste kursdag, så idag blir det litt mer pugging, kurs imorgen, deretter pugging som bare faen imorgen og tirsdag før eksamen på onsdag.
Det er totalt 35 områder med alt fra 1 til 4 druer per region.
Men det begynner å sitte nå. Samme med Sherry og Portvin kategoriene. Spriten er ikke så omfattende, tror jeg har grei oversikt på den.
Da har jeg igjen litt pugging på tilfeldinge ting som serveringstempraturer, tyske/spanske/franske ord for diverse vinuttrykk osv.
Men i det store å det hele begynner jeg å føle en viss kontroll over pensumet. Har selvsagt ambisjoner om å score 100%, selv om det er OK om jeg ikke gjør det så må man jo sette målene høyt!
Nå er jo planen å gå videre på WSET Level 3 med en gang, og det er klart at alle hull i kunnskapene mine nå vi svi ekstra i level 3 ettersom denne kunnskapen forutsettes der. Og har sett listen over regioner man skal ha kontroll på i level 3, og den er ikke liten! Derfor pugger jeg hva slags druer som er fremtredene i Barossa Valley, Hunter Valley, McLaren Vale og de 8 andre Australske samt alle andre områder nå, for det blir mange å pugge senere også.
Oppdaget også forleden at det finnes "Scholarships" innen WSET, men dessverre er de aller fleste forbehold personer innen "UK Wine Trade". Bummer! Hadde vært litt ekstra motivasjon å strekke seg etter det gitt. F.eks. "The Worshipful Company of Distiller’s Award . A travel bursary of £750 to be used for a study trip to a spirit producing region is awarded to a high achieving Level 2 Award in Spirits graduate from the UK wine trade." Det hadde vært noe det!! Og på level 3 er det 16 slike Scholarships, og kun 1 av de er åpen for alle.
Men men, gøy er det uansett!
Og det aller beste med dette er jo alle vinene vi opplever! Var på polet på fredag og kjøpte blant annet en vin laget av druen Chenin Blanc, for det har jeg ikke prøvd før. Fikk en enorm opplevelse, noe av det beste vi ha opplevd på hvitvinsiden med en Close de la Coulee de Serrant 2008.
Uansett, imorgen er siste kursdag, så idag blir det litt mer pugging, kurs imorgen, deretter pugging som bare faen imorgen og tirsdag før eksamen på onsdag.
Wednesday, January 23, 2013
Midt i kurset
Nå er det bare å smøre seg selv med mye tålmodighet for neste, og siste, kursdag er ikke før på mandag. Og idag er det onsdag, så det er en liten stund til. Så langt har det vært veldig gøy, lærerikt og spennende. Som jeg var inne på i forrige innlegg er jeg usikker på om det er best å "modnes litt" før neste kurs, eller om man skal hive seg rett på.
Akkurat nå ligger det vel litt an til at jeg velger å gå rett på i februar. Skal snakke med kursholder først for å høre hva hun synes, men selv begynner jeg å bli litt innstilt på det.
Men da må jeg legge meg i hardtrening! Så jeg har shoppet litt idag.
Jeg har bestilt et aromasett fra LE NEZ DU VIN. Her får jeg 54 aromaer som jeg kan sitte å øve meg på. Joda, billigere å kjøpe seg en grapefrukt og øve selv, men det er ikke alt som er like lett å øve seg på. Enklere på denne måte.
Når jeg får dette settet blir det til at jeg og madammen sitter og lukter sammen med vin og uten vin. Blind-teste hverandre litt. Blir gøy!
Også har jeg kjøpt en DVD fra WSET som er laget for å gå sammen med Level 3. Denne er ikke inkludert i bokpakken jeg får så dette er et ekstra læremiddel laget spesifikt for Level 3 kurset. Og i og med at det er visuell læring i form av video håper jeg at jeg da stiller litt sterkere. Som jeg var inne på i min forrige post så var jo spørsmålet "Er jeg klar for level 3", og jeg er kanskje ikke det, og da vil denne komme godt med.
Når jeg først var inne på dette bestilte jeg med 2 DVDer til, hver på 16 minutter, "WSET® Guide to the Wines of Chile" og "WSET® Guide to the Wines of South Africa" . Begge er områder jeg kjenner veldig dårlig, så da kan jo kona og jeg åpne en flaske vin og kikke på litt video. Og for 30,- per video synes jeg jo det var et røverkjøp!
Sist, men ikke minst har jeg bestilt meg en kartbok. Jeg liker kart. Jeg lærer veldig lett fra kart, det setter ting i perspektiv, det gir meg relasjoner, gjør det veldig intuitivt å forstå klima, forhold til andre områder osv.
Så da ble det "The Concise World Atlas of Wine". Har kikket litt på nettet etter eksempel på innhold, og den ser jo super-duper lettlest ut. Klikk under for større bilde.
Så med videoer + kartbok + aromasett + noen turer på polet før februar så merker jeg at WSET Level 3 ikke høres så skummelt ut lengre!
Tuesday, January 22, 2013
Dag 2 av WSET level 2
Da er dag 2 unnagjort, og idag ble det mye vin!! Smakte totalt 18 viner som vi møysommelig analyserte og kommenterte.
Det skal vel godt gjøres å få smake så mange viner i ro og mak som vi fikk her, dette var veldig kjekt!
Bildet er tatt før de siste 4 vinene ble servert, så det ble flere flasker.
Fortsatt ganske frustrerende å ikke kjenne lukter og smaker andre kjenner. "Oi, her var det mye honning" sier noen, og jeg tenker i mitt stille sinn "jøss, kjente ikke et snev av honning jeg, og ikke nå når jeg blir påpekt det heller". Men men, som oftest kjenner jeg det når det blir påpekt.
Og det høres ut som om jeg er håpløst dårlig, jeg er ikke det, tar 70%-80% av det jeg "skulle" tatt, men for en mini-perfeksjonist er det sykt irriterende å ikke ta de siste 20%-30%!
Og når jeg er på mitt mørkeste tenker jeg "hvem faen bryr seg om jeg kjenner forskjellen på nektariner og nektarinskall eller gule kontra grønne epler???".
Det er selvsagt et poeng å kjenne hovedtrekkene. Det gjør at du kan identifisere hva som foregår. For eksempel så vil en vin som lukter bakverk ha blitt gjenstand for litt ekstra gjæring. Eller en vin som smaker kokos er lagret på amerikanske tønner mens en som smaker rostet brød og nøtter er på franske. Og det er den slags kunnskap som skaper en uutholdelig vinsnobb i selskaper! "Her synes jeg preget av den amerikanske eika de har brukt i denne blir litt mye, synes ikke du? Her hadde de fått det litt bedre med å bruke 2-3 år gamle franske fat" spør man sidemannen, som deretter vil dukke og springe hver gang han møter på deg. En vinsnobb blir født den dagen jeg lar en slik kommentar fyke!
Så jeg må nok bare slite meg gjennom. Og når man får lunch servert av kokkene på KA er det jo OK å slite seg gjennom det!
Det skal vel godt gjøres å få smake så mange viner i ro og mak som vi fikk her, dette var veldig kjekt!
Bildet er tatt før de siste 4 vinene ble servert, så det ble flere flasker.
Fortsatt ganske frustrerende å ikke kjenne lukter og smaker andre kjenner. "Oi, her var det mye honning" sier noen, og jeg tenker i mitt stille sinn "jøss, kjente ikke et snev av honning jeg, og ikke nå når jeg blir påpekt det heller". Men men, som oftest kjenner jeg det når det blir påpekt.
Og det høres ut som om jeg er håpløst dårlig, jeg er ikke det, tar 70%-80% av det jeg "skulle" tatt, men for en mini-perfeksjonist er det sykt irriterende å ikke ta de siste 20%-30%!
Og når jeg er på mitt mørkeste tenker jeg "hvem faen bryr seg om jeg kjenner forskjellen på nektariner og nektarinskall eller gule kontra grønne epler???".
Det er selvsagt et poeng å kjenne hovedtrekkene. Det gjør at du kan identifisere hva som foregår. For eksempel så vil en vin som lukter bakverk ha blitt gjenstand for litt ekstra gjæring. Eller en vin som smaker kokos er lagret på amerikanske tønner mens en som smaker rostet brød og nøtter er på franske. Og det er den slags kunnskap som skaper en uutholdelig vinsnobb i selskaper! "Her synes jeg preget av den amerikanske eika de har brukt i denne blir litt mye, synes ikke du? Her hadde de fått det litt bedre med å bruke 2-3 år gamle franske fat" spør man sidemannen, som deretter vil dukke og springe hver gang han møter på deg. En vinsnobb blir født den dagen jeg lar en slik kommentar fyke!
Så jeg må nok bare slite meg gjennom. Og når man får lunch servert av kokkene på KA er det jo OK å slite seg gjennom det!
Under alle potetene og gulrøttene ligger det noen torskekaker laget fra bunn. Nydelige saker!!
Så, tilbake til det store spørsmålet ; er jeg egentlig klar for WSET Level 3? Jeg har jo veldig lyst, men fornuften forteller meg at det er mye bedre for meg å vente til 2014, ta det da, og heller skape litt mer fundament før level 3.
Noen som har noen tanker om jeg burde hoppe i det og ta level 3 nå i februar?
Monday, January 21, 2013
The good, the bad and the ugly
I forrige innlegg var jeg litt frustrert over mat og vin-delen av kurset.
Har tenkt litt på hva som frustrerte meg, og jeg tror jeg vet hva -
Dette kurset er rettet mot sånne som meg. Folk som er blank. Det er dog mange som tar dette kurset som allerede har masse kunnskap, men det er ikke mitt problem; jeg forholder meg til at kurset er rettet mot nybegynnere.
I dette kurset lærer vi om følgende druer :
Sauvignon Blanc
Riesling
Chardonnay
Merlot
Cabernet Sauvignin
Syrah
Grenache
Pinot Noir
I tillegg lærer vi om de viktigeste landene, prosesser, litt søtvin og litt brennvin. Men druene som jeg har listet opp over tar opp 20 av 80 sider. Det forteller meg at dette er viktig kunnskap. Selvsagt er det mye mer å kunne om mange andre druer, men det kommer sikkert senere. Helt OK, faktisk bra det at vi ikke skal kunne alt om alle druene på nybegynnerkurset.
Andre druer er forsåvidt beskrevet i boken i form av at vintyper som bruker hvilke druer, f.eks Rioja og Tempranillo osv, men Tempranillo har ikke fått et eget kapittel.
Så mine forberedelser har sentrert seg om disse 8 druesortene, og viner som kommer av disse.
Med utgangspunkt i at dette er alt jeg vet om druer, det som står på disse 20 sidene, tror jeg det hadde vært morsommere å matche mat mot vin innenfor de druesortene, ikke dra inn en hel haug med andre druer.
Våre 4 viner var :
- En Gewurztraminer, en druesort som jeg ikke engang kan finne nevnt i boka.
- En Valpolicella, som er beskrevet med ett avsnitt i boken under Italia
- En Nebiollo, som i boken er forklart med at dette er druen som brukes i Barollo og Barbaresca, men vintypen vi smakte er ikke nevnt så vidt jeg kan se.
- En Tokay, en søtvin som er beskrevet i et veldig lite avsnitt under søtviner
Jeg er som sagt helt nybegynner. Jeg kan nå litt om de 8 druesortene nevnt ovenfor. Jeg kan ikke mye, men jeg kan iallefall mye mer om akkurat de druene enn noen andre druer. Og vi skal gå igjennom disse druene senere, det er ikke et problem.
Men denne kunnskapen er en knagg, om en veldig liten en, som det hadde vært nyttig å henge matching-mat-og-vin kunnskapen på.
Første kursdag er her, WSET Level 2
Vi startet med å lære om standardisert smaking, fikk 3 viner som vi beskrev i fellesskap. Dette er vel det området jeg trenger mest læring. Har ofte følelsen av å lukte og smake ting som ingen andre merker, og merker ikke det andre beskriver.
Men smakingen gikk greit, det var et par tilfeller hvor jeg luktet ting som andre ikke luktet, men stort sett var jeg på linje, det var jo bra.
Deretter var det en introduksjon til smak, hva som sitter i nesen og hva som sitter på tungen. Tungen kan kun oppfatte søtt, salt, bitter, sur og umami, ut over det er alle andre smakssanser faktisk luktesanser.
Så vi fikk 5 glass med vann, og skulle identifisere hvem av de 5 som var salt, søtt osv.
Salt var super-enkelt. Surt var også veldig lett. Umami var den aller enkleste. Søtt derimot krevde litt jobb. Mens siste, bitter, tok jeg ikke. Men det var jo eneste igjen, så det måtte jo være glass 4. Påpekte når vi gikk igjennom at den trodde jeg var et juksespørsmål og det var det! HA!! Da følte jeg meg pro! Det var vanlig vann, men mineralene i vannet kunne visst oppleves som bittert sammenlignet med de andre svarene. Det merket ikke jeg noe til iallefall...
Så var det lunch. En veldig god gryterett laget av kokkene på Kulinarisk Akademi, det var jo en fin touch.
Etter lunch hadde vi matching av mat og vin. Denne delen var litt verre for meg iallefall. Vi fikk en Gewurztraminer, en Nebiolllo, en Valpolicella og en Tokai. På matsiden fikk vi eple, stikkelsbærmos, sitron (som vi blandet inn i mosen for mer syre), en mandelkakebunn, rå laks og parmesan.
Vi førsøkte hver mattype mot hver vintype. Det ble mye snakk om bitterhet som jeg ikke merket noe til. Tydelig at jeg sliter litt med bitterhet, noe som kanskje er litt rart, ettersom jeg liker bitter og jeg sliter heller ikke med å smake tanniner.
Men hovedsaklig slet jeg med å følge vs. pensum selv om jeg forsto det som ble sagt. Pensumet har noen enkle regler i forhold til salt, søtt, fet osv. Kunne godt tenkte meg mer "ekstreme" eksempler for å tydeliggjøre det, de vinene vi hadde følte jeg var ikke "tydelige" i hver sin ende. Spurte også kursholder om dette var vanskelige viner, men det var det ikke. Men kunne uansett tenkte meg litt mer spesifikke og tydelige eksempler ifht. pensum som tross er på et begynnernivå.
Etter dette ble det teori. Her kunne jeg endelig slutte å stille spørsmål hvert 4. minutt ettersom jeg faktisk har lest teorien. Så siste 2 timene handlet om druer, vekstforhold, produksjon, lagring og etiketter.
Positivt overrasket over at innholdet på det teoretisk tok utgangspunkt i boka uten å faktisk repetere boka ord for ord. God læringseffekt her.
Alt i alt en veldig god opplevelse, og ser frem til imorgen.
Og hvis betennelsen i foten min kunne gitt seg kunne jeg faktisk ha konsentrert meg litt mer og ikke bare gå rundt i en sko og en sokk og hinke... Men men, man kan ikke få alt her i livet.
Kvelden før kvelden
Dagen før dagen! Imorgen skal jeg på kurs. Men la meg oppsummere først -
- Høsten 2012 er vi på en vinbar in London som bringer med seg konklusjonen; på tide å faktisk forstå noe av dette som er så godt!
- Har deltatt på noen "enkle" kurs som har vart i 2-4 timer før uten at jeg har gått derfra særlige klokere.
- Etter litt søking finner jeg WSET i regi av Kulinarisk Akademi; 80 sider med tettpakket informasjon, 3 dager med læring og en faktisk eksamen på slutten. Dette melder jeg meg på!
- Bokpakke får jeg i Desember, og begynner å lese de 80 sidene. Og dette er 80 sider tettpakket med pensum, så ingen selvfølge at dette sitter på første gjennomlesning, ei heller tredje.
Så igår var siste puggekveld, tok en prøveeksamen igår kveld, 48 riktige av 50, så føler meg OK.
Litt spent før første kursdag på hvem mine med-elever er, hvor mye de kan, om jeg er rett og slett for "grønn" i denne settingen.
Men gøy blir det uansett!
- Høsten 2012 er vi på en vinbar in London som bringer med seg konklusjonen; på tide å faktisk forstå noe av dette som er så godt!
- Har deltatt på noen "enkle" kurs som har vart i 2-4 timer før uten at jeg har gått derfra særlige klokere.
- Etter litt søking finner jeg WSET i regi av Kulinarisk Akademi; 80 sider med tettpakket informasjon, 3 dager med læring og en faktisk eksamen på slutten. Dette melder jeg meg på!
- Bokpakke får jeg i Desember, og begynner å lese de 80 sidene. Og dette er 80 sider tettpakket med pensum, så ingen selvfølge at dette sitter på første gjennomlesning, ei heller tredje.
Så igår var siste puggekveld, tok en prøveeksamen igår kveld, 48 riktige av 50, så føler meg OK.
Litt spent før første kursdag på hvem mine med-elever er, hvor mye de kan, om jeg er rett og slett for "grønn" i denne settingen.
Men gøy blir det uansett!
Saturday, January 19, 2013
Kurs snart!
Om 2 dager starter kurset mitt. Så langt har dette allerede vært en spennende reise, jeg har hatt 20 år på meg på å lese og lære på egen hånd. Men har jeg?
Nei
Mens de siste 6 ukene har jeg lært mer enn de siste 20 årene, hvorfor det? Jo, det skal jeg si : Fordi den 30. Januar skal noen sette karakter på mine kunnskaper. Mulig jeg er rart sammenskrudd, men for meg er det helt klart motiverende å bli veid og dømt.
Så hva har jeg gjort siden forrige blogpost? Jo, jeg har drukket vin. Og mer vin enn jeg har gjort noen gang før! Veldig deilig å ha en unnskyldning for å drikke langt over snittet, men neste helg er den unnskyldningen borte dessverre.
Min fabelaktige kone og jeg var i København forrige helg, vi kjørte og benyttet anledning til å handle litt ekstra vin.
Og vi har smakt litt iløpet av uken, og jeg har trukket noen konklusjoner.
- Sliter litt med å skille på Riesling og Sauvignon Blanc. Chardonnay er ganke greit å identifisere nå.
- Shiraz/Syrah fra Australia/Chile og Rhone er VELDIG forskjellig, er ikke trygg på at jeg klarer å skille de noen gang.... Har kjøpt en god Shiraz fra Chile og Australia samt en Hermitage (Rhone), og Rhone vinen var ti ganger bedre i samme prissjikt. Til info : Syrah og Shiraz er samme druen, bare forskjellig staving. Syrah i Frankrike, Shiraz ellers.
- Syrah (Rhone) liker jeg veldig godt, Shiraz fra Australia er litt vel "tungt" uten å bringe krydder og andre spennende elementer til miksen.
- Marlborough Valley i New Zealand er mitt nye favorittområde; Sauvignon Blanc og Pinot Noir herfra er så langt (4 prøvd hittil) voldsomt bra!
- Sauternes (søt hvitvin fra Bordeaux) er glimrende saker! Har aldri likt søte viner, men Sauternes var konge!
Og, sist men ikke minst, litt Rødvin for begynnere (og jeg er jo som vi vet en begynner i kunnskap om vin)
Tenk på rødvin i 3 grader :
Lett og frisk : Pinot Noir
God Pinot Noir er kompleks, detaljert og strukturert. Dårlig Pinot Noir blir lett skvip.
Middels kraftig : Cabernet Sauvignon / Merlot
Gode viner her er enormt komplekse og super-spennende viner. Dårlige er helt greit, men litt "solbærsaft"
Tung og kraftig : Shiraz / Grenach / Tempranillo
Gode viner her er store rødviner med mye smak og tyngde. Dårlige viner er sure og med ekstreme tanniner. Tanniner er den "tørre" munnfølelsen man får av rødvin som kommer fra druenes skall forresten.
Til info; Tempranillo er en spansk drue, Rioja (som er den mest kjente spanske vinen) bruker Tempranillo og Grenache.
Nå er dette 6 druer av totalt 1300 som brukes i vinproduksjon i verden, og jeg har med dette totalt ignorert Italia som vinland der de bruker mye av andre druer, men hvis du vet absolutt ingeting om vin, så er dette en grei huskeregel.
Personlig har jeg nå følgende ranking :
1 : God Pinot Noir
2 : God Cabernet Sauvignon / Merlot
3 : Dårlig #2
4 : God Syrah
5 : Dårlig Pinot Noir
6 : Dårlig Syrah
Hva forteller dette oss? Jo, at en billig Shiraz bør du styre unna. Og hvis du er en litt tilfeldig vinkjøper som synes en halvliter er vel så godt (som meg), så vil en dårlig Syrah/Shiraz får deg til å droppe vinen neste gang og ta en halvliter istedenfor. Og DET er jo ikke bra, så mye BRA vin som er der ute!
Konklusjon : Har du lyst på en grei rødvin, gjerne i boks og ikke så alt for dyr; styr unna Shiraz/Syrah, sats på en Cabernet Sauvignon/Merlot. Lyst på en spennende vin som du kan smatte litt på og nyte; kjøp en 200+ Pinot Noir eller en 500+ Cabernet Sauvignon/Merlot. Pinot Noir i det prisområdet er tryggere, Cabernet Sauvignon er en litt mer "avansert" vin som vinmakeren kan fome i mange forskjellige retninger (gammel / ny Bordeaux for dere som kan litt vin)
Konklusjon : Har du lyst på en grei rødvin, gjerne i boks og ikke så alt for dyr; styr unna Shiraz/Syrah, sats på en Cabernet Sauvignon/Merlot. Lyst på en spennende vin som du kan smatte litt på og nyte; kjøp en 200+ Pinot Noir eller en 500+ Cabernet Sauvignon/Merlot. Pinot Noir i det prisområdet er tryggere, Cabernet Sauvignon er en litt mer "avansert" vin som vinmakeren kan fome i mange forskjellige retninger (gammel / ny Bordeaux for dere som kan litt vin)
Tuesday, January 8, 2013
Poeng
Når man leser om vin blir disse gjerne gitt en score. Her er det flere varianter. De jeg har sett er 20 poeng score og 100 poeng score. Det finnes sikkert terningkast der ute også.
Om knappe 2 uker skal jeg starte på WSET 2 kurset mitt, og da kommer vi til å lære å bruke 100 poeng. Det lett merkelige med 100 poeng er at skalaen starter på 50... Så hvis det du drikker er ren eddik og helt udrikkelig er det en 50. Det kan kanskje virke rart, men jeg skjønner det litt. En 75 er en "snitt vin". 75 høres jo ut som en poengsum man kan leve med. En 3 på terningkast høres jo ikke bra ut, selv om det er samme poenget.
Det jeg kanskje savner er hva vi skal bruke poengene til. Når jeg skal ut og kjøpe vin er det mange faktorer som spiller inn
- Bucketlist! Denne må du drikke en gang før du vandrer videre, og har du ikke råd, kanskje spar til den?
- Er denne god å drikke for seg selv eller bør denne matches med mat?
- En glimrende representant for en sjanger/type/område.
- Enkel / komplisert. Noen ganger vil man ha en eiket hvit Bourgogne, noen ganger en enklere Marlbourogh.
- Godt kjøp for en lørdagskveld hvor vinen i seg selv ikke står i fokus.
- Hvis du bare vil bli full.
Men kanskje dagens 100 poeng eller 20 poeng eller terningkast gir dette?
Mulig jeg bare overkompliserer dette, men jeg synes det er vanskelig å forklare hva jeg mener er forskjellen mellom "vil ha en god representant" vs "gi meg det beste denne regionen har". For meg er dette to veldig forskjellig ting, men kanskje andre ikke hører det?
Uansett har jeg iallefall enda ikke lært meg hvordan en 86/100 oversettes til om jeg faktisk bør kjøpe denne eller ikke.
Hvem vet, kanskje en dag så innfører jeg et helt eget system! Har egentlig alltid vært en tilhenger av å vær eneste gutten i korpset som går i takt ;)
Om knappe 2 uker skal jeg starte på WSET 2 kurset mitt, og da kommer vi til å lære å bruke 100 poeng. Det lett merkelige med 100 poeng er at skalaen starter på 50... Så hvis det du drikker er ren eddik og helt udrikkelig er det en 50. Det kan kanskje virke rart, men jeg skjønner det litt. En 75 er en "snitt vin". 75 høres jo ut som en poengsum man kan leve med. En 3 på terningkast høres jo ikke bra ut, selv om det er samme poenget.
Det jeg kanskje savner er hva vi skal bruke poengene til. Når jeg skal ut og kjøpe vin er det mange faktorer som spiller inn
- Bucketlist! Denne må du drikke en gang før du vandrer videre, og har du ikke råd, kanskje spar til den?
- Er denne god å drikke for seg selv eller bør denne matches med mat?
- En glimrende representant for en sjanger/type/område.
- Enkel / komplisert. Noen ganger vil man ha en eiket hvit Bourgogne, noen ganger en enklere Marlbourogh.
- Godt kjøp for en lørdagskveld hvor vinen i seg selv ikke står i fokus.
- Hvis du bare vil bli full.
Men kanskje dagens 100 poeng eller 20 poeng eller terningkast gir dette?
Mulig jeg bare overkompliserer dette, men jeg synes det er vanskelig å forklare hva jeg mener er forskjellen mellom "vil ha en god representant" vs "gi meg det beste denne regionen har". For meg er dette to veldig forskjellig ting, men kanskje andre ikke hører det?
Uansett har jeg iallefall enda ikke lært meg hvordan en 86/100 oversettes til om jeg faktisk bør kjøpe denne eller ikke.
Hvem vet, kanskje en dag så innfører jeg et helt eget system! Har egentlig alltid vært en tilhenger av å vær eneste gutten i korpset som går i takt ;)
Sunday, January 6, 2013
Right Bank
Åpnet et Chateau Dalem igår, men den var ikke noe særlig, så den fikk stå til idag.
Nå prøvde vi oss igjen, og den er rett og slett dårlig.
Lukter syltetøy, ingen klare dufter, ingen smak egentlig bare syre i 5 sekunder så forsvinner vinen uten ettersmak og etterlater seg bare taniner.
Det var jo ganske trist, hadde gledet meg til denne. Får ta den med på polet imorgen og spørre om denne virkelig skulle være slik, eller om den er dårlig. For 450,- blir det ekstra surt når vinen ikke er god.
Forstår forsåvidt at årgangsvin er risikosport, men når jeg ikke har lagret selv, men tatt med rett fra polet og åpnet samme kveld håper jeg at polet tar på seg denne risikoen, og ikke overlater den til meg.
Nå prøvde vi oss igjen, og den er rett og slett dårlig.
Lukter syltetøy, ingen klare dufter, ingen smak egentlig bare syre i 5 sekunder så forsvinner vinen uten ettersmak og etterlater seg bare taniner.
Det var jo ganske trist, hadde gledet meg til denne. Får ta den med på polet imorgen og spørre om denne virkelig skulle være slik, eller om den er dårlig. For 450,- blir det ekstra surt når vinen ikke er god.
Forstår forsåvidt at årgangsvin er risikosport, men når jeg ikke har lagret selv, men tatt med rett fra polet og åpnet samme kveld håper jeg at polet tar på seg denne risikoen, og ikke overlater den til meg.
Saturday, January 5, 2013
Osteperler
Morten Sletten i hvaharjegiglasset ga meg inspirasjon til å ta en ny tur på polet, men før jeg dro på polet fikk jeg noe så voldsomt lyst på en god Gouda etter å ha lest Osteperler.
Så turen gikk først til Gutta på Haugen hvor jeg kjøpte et landbrød fra Åpent Bakeri (tips : Dette er et brød som egner seg VELDIG godt til steking eller krutonger) og en Gouda lagret i 20 månder.
Deretter bar turen til polet hvor inspirasjonen grep meg, og jeg bestemte meg for å ta en New Zealand - Marlbough - Souvignon Blanc istedenfor en Bordeaux som var planen.
Når jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde kjøpt en Riesling fra Marlborough.... Da følte jeg meg rimelig teit... Oh well, sikkert god den også.
Kvelden startet med en Bordeaux, når denne var ferdig fortsatte vi med overnevnte!
Osten var absolutt fabelaktig! Det hører med til historien at jeg for noen dager siden var på Mathallen og kjøpte bacon som jeg ba de skjære ekstra tykt og som vi stekte i ovnen. Så det ble ovnstekt tykk bacon og 20 måneder gammel Gouda på landbrød fra Åpent Bakeri sammen med denne fabelaktige vinen fra New Zealand.
Vinen var god, inspirasjonen til denne var en Vavasour som jeg kjøpte for noen måneder siden for 80ish kroner på polet og som jeg følte var "best value for money ever"
Blomsterpreg men kanskje litt for mye eik for meg. Som nevnt tidligere, foretrekker de som ikke er eiket. Nå er det jo fullt mulig at denne ikke engang er eiket, men for meg smakte den eiket. Lav syrlighet, klart en vin som egner seg veldig godt som en ren drikkevin. Ellers en middels lengde men ikke så veldig klare smaker etter det initielle blomsterpreget.
Så turen gikk først til Gutta på Haugen hvor jeg kjøpte et landbrød fra Åpent Bakeri (tips : Dette er et brød som egner seg VELDIG godt til steking eller krutonger) og en Gouda lagret i 20 månder.
Deretter bar turen til polet hvor inspirasjonen grep meg, og jeg bestemte meg for å ta en New Zealand - Marlbough - Souvignon Blanc istedenfor en Bordeaux som var planen.
Når jeg kom hjem viste det seg at jeg hadde kjøpt en Riesling fra Marlborough.... Da følte jeg meg rimelig teit... Oh well, sikkert god den også.
Kvelden startet med en Bordeaux, når denne var ferdig fortsatte vi med overnevnte!
Osten var absolutt fabelaktig! Det hører med til historien at jeg for noen dager siden var på Mathallen og kjøpte bacon som jeg ba de skjære ekstra tykt og som vi stekte i ovnen. Så det ble ovnstekt tykk bacon og 20 måneder gammel Gouda på landbrød fra Åpent Bakeri sammen med denne fabelaktige vinen fra New Zealand.
Vinen var god, inspirasjonen til denne var en Vavasour som jeg kjøpte for noen måneder siden for 80ish kroner på polet og som jeg følte var "best value for money ever"
Blomsterpreg men kanskje litt for mye eik for meg. Som nevnt tidligere, foretrekker de som ikke er eiket. Nå er det jo fullt mulig at denne ikke engang er eiket, men for meg smakte den eiket. Lav syrlighet, klart en vin som egner seg veldig godt som en ren drikkevin. Ellers en middels lengde men ikke så veldig klare smaker etter det initielle blomsterpreget.
Bordeaux Left Bank
Idag stod en Left Bank Bordeaux på planen, hadde gått til innkjøp av en Chateau Potensac 2000 fra Medoc.
Som nevnt tidligere, denne bloggen eksisterer for å dokumentere egen reise for egen del, men kanskje også gi noen i samme posisjon som meg en anledning til å følge meg på reisen. Så noen innlegg vil være "gud så dum jeg føler meg", mens andre innlegg vil være "nå skal dere høre hva jeg har lært!".
Dette blir et innlegg av sistnevnt kategori.
Ettersom jeg leser om Bordeaux for tiden har jeg fått litt innsikt i området, og lurte jo først og fremst på hvorfor det ikke fremgikk av etiketten om det var Haut-Medoc (bra) eller Bas-Medoc (ikke så ettertraktet), men med litt research finner jeg ut at dette er en blend av druer fra hele Medoc.
Medoc ligger altså på "venstre-banken", men andre ord sør/øst for Girone elven som renner gjennom Bordeaux. Denne siden av elven skiller seg fra nordsiden ved at det er mye grus i jordsmonnet. Ikke det at grus i seg selv smaker så godt, jeg har spist en del grus i mine yngre dager, men ikke noe som i seg selv frister lengre.
Men det grusen gjør er at den gir vinrankene noen meter ekstra å strekke seg etter grunnvannet på ettersom 1-2-3 meter ekstra med grus gir røttene 1-2-3 meter ekstra å gå ned. Jo lettere en vinranke har for å finne vann og næring, jo mer ivrig blir den på å lage blader og generelt bli et pent tre. Men hvis den må jobbe litt for næringen fokuserer den mer på druene i håp om at avkommet kan vokse opp på et bedre sted.
Dette liker vi som drikker vin. Vinen er tross alt laget av druene, ikke bladene, så mye fokus på druene fra vinrankene sin side er en bra ting.
Nå er det slik at "left bank", i tillegg til å ha grus også har drenerte myrer. Disse gir helt motsatt effekt, altså kort vei til grunnvannet. Veldig kort vei. Så Left Bank, eller for den saks skyld Medoc som er et område på Left Bank, er ikke et kvalitetsignal i seg selv.
Men med litt research finner jeg ut at denne vinen er laget på druer som har vokst på grusområder. Og ifølge The Wine Doctor er akkurat denne vingården et godt eksempel på hvordan en statisk rangering fra 1855 ikke duger som et kvalitetsignal.
I 1855 skulle Frankrike avholde en verdensutstilling i Paris, og i den forbindelse ba Napoleon Bordeaux om å opprette en rangering av vinene i området. De kom opp med en liste basert på priser oppnådd fra de forskjellige vingårdene, og delte de beste inn i 5 kategorier.
Siden den tid har en gård blitt opptatt i første classe (First Growth / Premier Grand Cru), ellers har det vært stillstand. Ingen nye vinmarker er lagt til siden. Samtidig har arealet disse gårdene disponerer endret seg veldig, men ingen nye har kommet til listene. Det sier seg jo litt selv at dette er da et problem, og man kan ikke bruke klassifiseringene som en kilde til informasjon i seg selv.
Vinen fra ikveld kommer ikke altså IKKE fra fra noen av disse vingårdene, men iflg. The Wine Doctor burde den det.
Det lover godt!
Så da ble det en uklassifisert vin. Men den skuffet IKKE!!!!
En absolutt NYDELIG vin, helt klart i topp-10 for meg. Om ikke den beste jeg noengang har smakt....
Solbær, kirsebær, plommer både i lukt og på smak, runde og balanserte taniner. Syre som melder seg etter noen sekunder, flagger sin tilstedeværelse så forsvinner. Laaaaang og god ettersmak. Samtidig en veldig balansert og elegant vin.
Denne koser vi oss med lenge og vel, men når den er ferdig åpner vi en "right bank" vin. Denne var enten "lukket" (trenger litt lufting) ellers var den rett og slett feilvare. Vi satt den på kjøkkenbenken, får se om den blir bedre, og skal rapportere senere.
Som nevnt tidligere, denne bloggen eksisterer for å dokumentere egen reise for egen del, men kanskje også gi noen i samme posisjon som meg en anledning til å følge meg på reisen. Så noen innlegg vil være "gud så dum jeg føler meg", mens andre innlegg vil være "nå skal dere høre hva jeg har lært!".
Dette blir et innlegg av sistnevnt kategori.
Ettersom jeg leser om Bordeaux for tiden har jeg fått litt innsikt i området, og lurte jo først og fremst på hvorfor det ikke fremgikk av etiketten om det var Haut-Medoc (bra) eller Bas-Medoc (ikke så ettertraktet), men med litt research finner jeg ut at dette er en blend av druer fra hele Medoc.
Medoc ligger altså på "venstre-banken", men andre ord sør/øst for Girone elven som renner gjennom Bordeaux. Denne siden av elven skiller seg fra nordsiden ved at det er mye grus i jordsmonnet. Ikke det at grus i seg selv smaker så godt, jeg har spist en del grus i mine yngre dager, men ikke noe som i seg selv frister lengre.
Men det grusen gjør er at den gir vinrankene noen meter ekstra å strekke seg etter grunnvannet på ettersom 1-2-3 meter ekstra med grus gir røttene 1-2-3 meter ekstra å gå ned. Jo lettere en vinranke har for å finne vann og næring, jo mer ivrig blir den på å lage blader og generelt bli et pent tre. Men hvis den må jobbe litt for næringen fokuserer den mer på druene i håp om at avkommet kan vokse opp på et bedre sted.
Dette liker vi som drikker vin. Vinen er tross alt laget av druene, ikke bladene, så mye fokus på druene fra vinrankene sin side er en bra ting.
Nå er det slik at "left bank", i tillegg til å ha grus også har drenerte myrer. Disse gir helt motsatt effekt, altså kort vei til grunnvannet. Veldig kort vei. Så Left Bank, eller for den saks skyld Medoc som er et område på Left Bank, er ikke et kvalitetsignal i seg selv.
Men med litt research finner jeg ut at denne vinen er laget på druer som har vokst på grusområder. Og ifølge The Wine Doctor er akkurat denne vingården et godt eksempel på hvordan en statisk rangering fra 1855 ikke duger som et kvalitetsignal.
I 1855 skulle Frankrike avholde en verdensutstilling i Paris, og i den forbindelse ba Napoleon Bordeaux om å opprette en rangering av vinene i området. De kom opp med en liste basert på priser oppnådd fra de forskjellige vingårdene, og delte de beste inn i 5 kategorier.
Siden den tid har en gård blitt opptatt i første classe (First Growth / Premier Grand Cru), ellers har det vært stillstand. Ingen nye vinmarker er lagt til siden. Samtidig har arealet disse gårdene disponerer endret seg veldig, men ingen nye har kommet til listene. Det sier seg jo litt selv at dette er da et problem, og man kan ikke bruke klassifiseringene som en kilde til informasjon i seg selv.
Vinen fra ikveld kommer ikke altså IKKE fra fra noen av disse vingårdene, men iflg. The Wine Doctor burde den det.
Det lover godt!
Så da ble det en uklassifisert vin. Men den skuffet IKKE!!!!
En absolutt NYDELIG vin, helt klart i topp-10 for meg. Om ikke den beste jeg noengang har smakt....
Solbær, kirsebær, plommer både i lukt og på smak, runde og balanserte taniner. Syre som melder seg etter noen sekunder, flagger sin tilstedeværelse så forsvinner. Laaaaang og god ettersmak. Samtidig en veldig balansert og elegant vin.
Denne koser vi oss med lenge og vel, men når den er ferdig åpner vi en "right bank" vin. Denne var enten "lukket" (trenger litt lufting) ellers var den rett og slett feilvare. Vi satt den på kjøkkenbenken, får se om den blir bedre, og skal rapportere senere.
Oj, jeg må en tur på polet!
Morten Sletten, mannen bak "hvaharjegiglasset" (se link på siden) kom med et par anbefalinger til meg når jeg spurte om hva jeg bør satse på innen hvitvin fra Bordeaux
En Chateau Corbonnieux 2007 samt en Chateau Couhins-Lurton 2006. I den fasen jeg er nå er druer vel så viktig som viner, og den sistnevnte er da en Variteal så denne må jeg prøve!
En Varietal er en vin som er lagen på en enkelt drue i motsetning til en blanding av flere druesorter.
Denne må prøves!
En Chateau Corbonnieux 2007 samt en Chateau Couhins-Lurton 2006. I den fasen jeg er nå er druer vel så viktig som viner, og den sistnevnte er da en Variteal så denne må jeg prøve!
En Varietal er en vin som er lagen på en enkelt drue i motsetning til en blanding av flere druesorter.
Denne må prøves!
Nytt år, nye forsett og lovnader
Jeg hadde som nyttårsforsett at jeg skulle lage notater og ikke bare nyte vinen i gjerningsøyeblikket, men ta vare på minnene.
Så igår var jeg på polet i Vika og ga personalet en nær umulig oppgave :
- Finn meg 3 stk Bordeaux. En Right Bank, en Left Bank og en typisk tørr hvit. Sauternes får komme senere.
Dette i seg selv er ikke vanskelig, men utfordingen var at jeg hadde ikke lyst å gå over 500 per flaske. For alle andre områder får man fabelaktige og glimrende viner for denne prisen uansett område; bortsett fra akkurat Bordeaux.
Å gå rundt på egenhånd i spesialbutikken i Vika for å prøve å finne noe under 500 var deprimerende, så det var kjekt å få hjelp.
Ettersom vi har bestilt oss tur til Bordeaux har jeg startet på boken What Price Bordeaux? Denne boken kan jeg ikke gjøre annet en å anbefale på det aller aller sterkeste! Veldig underholdende, lettlest og ikke minst ekstremt informativt! Har kommet ca. halvveis, og allerede føler jeg at turen i slutten av Mars kommer til å gi mye mer verdi pga. denne boken.
Og nå som jeg har lest litt av denne boken føler jeg meg mye mer i stand til å ha forventninger og hvordan vinen har kommet til
Uansett, igår tok vi hvitvinen.
Dette var, for meg, nesten perfeksjon på flaske!! Stikkelsbær, gule epler , grapefrukt og eik var stikkordene som ramlet inn på denne. Litt honning. Personlig foretrekker jeg en smule mindre eik, men det var ganske nær perfeksjon for meg.
Noen viner er slik at man leter etter en smak i den, så finner man denne smaken. "Oj, epler!" og så føler man seg veldig flink. Andre viner tanker man "Her var det bare en salig smørje av smaker, ingen aning hva jeg smaker her egentlig". Disse vinene blir som å høre bra musikk på et dårlig anlegg, alt blir bare blandet.
Men denne vinen hadde distinkte smaker som eksisterte hver for seg! Når du kjenner stikkelsbærene så kjener du de klart og tydelig, når du leter etter grapefrukten så er den klar og tydelig, og når du leter etter eplene så endte jeg og kona i en samtale om "Smaker det egentlig grønne eller gule epler?" Når man kjenner smaker på det detaljnivået så har man en vinner!
Syrligheten var tydelig og kraftig men "pakket inn". Har ikke en bedre måte å beskrive det på, den var absolutt syrlig, men uten å være påtrengende.
Ettersmaken var lang og uten store "oj, der forsvant den gitt", vinen lå i munnen behagelig lenge.
En ting som overrasket meg var at den hadde klare linjer til Chateau Bonnet, en ganske rimelig Bordeaux som jeg oppdaget under en middag på Argent på Operaen i fjor sommer. Når jeg så researched denne vinen litt ser jeg at det er samme produset så da blir neste oppdrag : Er Chateau Bonnet og Chateay La Louviere lik fordi de kommer fra samme produsent eller er de bare begge typiske for Bordeaux?
Nå skal det sies at selv om de var like så var de på ingen måte den samme vinen. Chateau Bonnet er en enklere vin på alle måter, men smaksprofilene minner om hverandre.
Så igår var jeg på polet i Vika og ga personalet en nær umulig oppgave :
- Finn meg 3 stk Bordeaux. En Right Bank, en Left Bank og en typisk tørr hvit. Sauternes får komme senere.
Dette i seg selv er ikke vanskelig, men utfordingen var at jeg hadde ikke lyst å gå over 500 per flaske. For alle andre områder får man fabelaktige og glimrende viner for denne prisen uansett område; bortsett fra akkurat Bordeaux.
Å gå rundt på egenhånd i spesialbutikken i Vika for å prøve å finne noe under 500 var deprimerende, så det var kjekt å få hjelp.
Ettersom vi har bestilt oss tur til Bordeaux har jeg startet på boken What Price Bordeaux? Denne boken kan jeg ikke gjøre annet en å anbefale på det aller aller sterkeste! Veldig underholdende, lettlest og ikke minst ekstremt informativt! Har kommet ca. halvveis, og allerede føler jeg at turen i slutten av Mars kommer til å gi mye mer verdi pga. denne boken.
Og nå som jeg har lest litt av denne boken føler jeg meg mye mer i stand til å ha forventninger og hvordan vinen har kommet til
Uansett, igår tok vi hvitvinen.
Dette var, for meg, nesten perfeksjon på flaske!! Stikkelsbær, gule epler , grapefrukt og eik var stikkordene som ramlet inn på denne. Litt honning. Personlig foretrekker jeg en smule mindre eik, men det var ganske nær perfeksjon for meg.
Noen viner er slik at man leter etter en smak i den, så finner man denne smaken. "Oj, epler!" og så føler man seg veldig flink. Andre viner tanker man "Her var det bare en salig smørje av smaker, ingen aning hva jeg smaker her egentlig". Disse vinene blir som å høre bra musikk på et dårlig anlegg, alt blir bare blandet.
Men denne vinen hadde distinkte smaker som eksisterte hver for seg! Når du kjenner stikkelsbærene så kjener du de klart og tydelig, når du leter etter grapefrukten så er den klar og tydelig, og når du leter etter eplene så endte jeg og kona i en samtale om "Smaker det egentlig grønne eller gule epler?" Når man kjenner smaker på det detaljnivået så har man en vinner!
Syrligheten var tydelig og kraftig men "pakket inn". Har ikke en bedre måte å beskrive det på, den var absolutt syrlig, men uten å være påtrengende.
Ettersmaken var lang og uten store "oj, der forsvant den gitt", vinen lå i munnen behagelig lenge.
En ting som overrasket meg var at den hadde klare linjer til Chateau Bonnet, en ganske rimelig Bordeaux som jeg oppdaget under en middag på Argent på Operaen i fjor sommer. Når jeg så researched denne vinen litt ser jeg at det er samme produset så da blir neste oppdrag : Er Chateau Bonnet og Chateay La Louviere lik fordi de kommer fra samme produsent eller er de bare begge typiske for Bordeaux?
Nå skal det sies at selv om de var like så var de på ingen måte den samme vinen. Chateau Bonnet er en enklere vin på alle måter, men smaksprofilene minner om hverandre.
Nyttårsaften
USB kabelen til kameraet mitt forsvant, og jeg mistenkte at min eldste datter hadde tatt det med seg på romjul og nyttårstur til Kristiansund. Hun kom tilbake igår, og idag ba jeg henne sjekke om hun hadde tatt det. Hun fant det ikke, så jeg skulle vise hvor hun hadde tatt det fra, og jammenmeg lå jo ikke kabelen akkurat der jeg sa den var forsvunnet fra ; den lå oppå PCen... Ikke greit å bli gammel er min unnskyldning.
Uansett, nå har jeg fått bildene mine, så da blir det en liten oppdatering på nyttårsaften.
Til nyttårsmiddag lagde vi oss en Beef Wellington med "roast potatoes" stekt i gåsefett.
Til denne valgte vi en Chateauneuf-du-Pape som jeg plukket med meg fra Systembolaget før jul.
Denne vinen skrev jeg om i "Strømstad" innlegget mitt, hvor jeg skrev at jeg forventet litt kryddersmaker og tyngre frukter. Men den var mye lettere en jeg hadde forventet, den var en ganske lett og trivelig affære som kanskje ikke var den aller beste mat-matchen, men en ordentlig god vin uansett!
Men, nok en gang; ingen "tasting notes", dette må jeg bli flinkere på!
Og siden det er nyttårsaften må det sprudlevann til. Favoritten en Pol Roger, men denne gangen ble det en Tattinger.
Champagne er et område jeg ikke har kommet til enda i forhold til forventninger og krav. Her er jeg like blank som jeg alltid har vært, så dessverre ingen meninger om denne bortsett fra at det var godt :D
Uansett, nå har jeg fått bildene mine, så da blir det en liten oppdatering på nyttårsaften.
Til nyttårsmiddag lagde vi oss en Beef Wellington med "roast potatoes" stekt i gåsefett.
Til denne valgte vi en Chateauneuf-du-Pape som jeg plukket med meg fra Systembolaget før jul.
Denne vinen skrev jeg om i "Strømstad" innlegget mitt, hvor jeg skrev at jeg forventet litt kryddersmaker og tyngre frukter. Men den var mye lettere en jeg hadde forventet, den var en ganske lett og trivelig affære som kanskje ikke var den aller beste mat-matchen, men en ordentlig god vin uansett!
Men, nok en gang; ingen "tasting notes", dette må jeg bli flinkere på!
Og siden det er nyttårsaften må det sprudlevann til. Favoritten en Pol Roger, men denne gangen ble det en Tattinger.
Champagne er et område jeg ikke har kommet til enda i forhold til forventninger og krav. Her er jeg like blank som jeg alltid har vært, så dessverre ingen meninger om denne bortsett fra at det var godt :D
Wednesday, January 2, 2013
Vinsmaking
Sitter og lurer på hva som skal kjøpes til helgen for å smake på, burde kanskje forberede meg litt til Bordeaux, samtidig ser jeg at hvitvin har et mye større spenn en jeg hadde trodd på forhånd. Vanskelig valg dette her...
En ting jeg ser at selv om jeg og madammen er like opptatt av dette, er det begrenset hvor mye man kan tylle i seg over en helg. Så hvis det er noen der ute som har en liten vinklubb i Oslo med 2 plasser ledig så melder vi oss vi....
En ting jeg ser at selv om jeg og madammen er like opptatt av dette, er det begrenset hvor mye man kan tylle i seg over en helg. Så hvis det er noen der ute som har en liten vinklubb i Oslo med 2 plasser ledig så melder vi oss vi....
Vin og markedsføring
Merker jeg blir litt engasjert når jeg tenker på vin og markedsføring av vin.
Først må jeg si at jeg er IKKE en markedsføringsguru. Har ikke utdanning innen faget ei heller tror jeg at jeg har noe medfødt talent, men samtidig blir jeg litt frustrert over vinens verden.
Bare det faktum at jeg trenger å kurses for å forstå hva som foregår innen området er et lite varsku til omverdenen.
Jeg trenger tross alt ikke kurses i hvordan velge god mat på en resturant. Javisst kan jeg kurses for hvordan jeg skal lage denne gode maten selv, men det er ikke det jeg skal med vin; jeg skal ikke lage den selv, jeg skal bare lære hvordan jeg velger gode produkter.
Jeg opplever at vinens verden blir som å komme på en resturant og få valget mellom 3 grilla kyllinger. Så jeg må jo spørre, hva er forskjellen mellom disse kyllingene?
"Jo, den første kommer fra Hov Gård, den andre kommer fra Tangen Gård og den tredje kommer fra Stein Gård".
"OK", sier jeg. "Hva betyr det for meg?" Og idet servitøren begynner å svare om hvordan den fra Hov har en mer nøttete smak enn den fra Stein som smaker mer av blomster, har jeg ramla av lasset for lenge siden.
Slik er det med vin.
Og det er en god grunn til at de IKKE serverer 3 grilla kyllinger på restauranter. Fordi du mister publikumet ditt, iallefall mengden.
Det finnes nok feinschmekere som ønsker å oppleve forskjellen på disse 3 kyllingene, akkurat som det finnes feinschmekkere som ønsker å lære om vin. Jeg er jo en av disse selv.
Men jeg ser at det er lett å velge en Lindemanns, for det har vi jo prøvd før, og den var god.
Denne bloggen ble jo opprettet for å dokumentere reisen min, og mest for meg selv. Ser frem til å lese mine egne betraktninger om noen år når jeg forhåpentligvis vet mye mer, og mine tanker omkring vin idag vil fremstå som litt merkelig, uutdannede og kanskje til og med litt søtt uskyldige.
Er det derimot en diskvalifisering fra å mene det jeg mener, bare at jeg ikke kan nok om det? Det å kunne mer om det skal jeg jo fikse, jeg skal lære meg mer. Og har en følelse at om jeg noen gang (dog det skjer nok neppe) skal gå hele veien til MW så tror jeg at markedsføring av vin er et tema for meg.
Og siden vi er på dette med restauranter; når jeg går ut å spiser så har alle rettene et relativt samsvarende prisnivå. Hovedretter på 189-239 f.eks. Men så ser jeg på vinkartet, og der er valget fra 200 til 900. Ramla hjernen ut av hele bransjen der? Der har de skjønt for lenge siden at det funker ikke å servere en hovedrett til 80,- og en til 480,-. En kjøkkensjef velger et prisnivå, og så lager han en variert og mest mulig fengende meny rundt dette prisnivået.
Men på vinmenyene har galskapen fått fritt spillerom.
Og hva skjer? Jo, når jeg ikke har behov for å imponere noen, og ettersom jeg tross alt ikke kan så mye, som 99% av resten av befolkningen, velger jeg den nest-rimeligste. Ikke den rimeligste, den er sikkert søppel tenker jeg, men den nest rimeligste er iallefall drikkandes tenker jeg. Og har jeg behov for å imponere noen, så velger jeg en dyr en. Og hvis jeg spør kelneren så tenker jeg "han skal sikkert selge meg en dyr en", så ja, jeg spør, men hvis han plukker en dyr en så velger jeg en annen en.
Dette er en helt annen mekanisme enn den som råder på maten, der har kjøkkenet tatt valg for meg, og jeg velger å gå inn å spise basert på de valgene de har tatt. Skulle bare ønske de kunne gjøre det samme med vin.
En liten ide til dere kjøkkensjefer der ute!
Først må jeg si at jeg er IKKE en markedsføringsguru. Har ikke utdanning innen faget ei heller tror jeg at jeg har noe medfødt talent, men samtidig blir jeg litt frustrert over vinens verden.
Bare det faktum at jeg trenger å kurses for å forstå hva som foregår innen området er et lite varsku til omverdenen.
Jeg trenger tross alt ikke kurses i hvordan velge god mat på en resturant. Javisst kan jeg kurses for hvordan jeg skal lage denne gode maten selv, men det er ikke det jeg skal med vin; jeg skal ikke lage den selv, jeg skal bare lære hvordan jeg velger gode produkter.
Jeg opplever at vinens verden blir som å komme på en resturant og få valget mellom 3 grilla kyllinger. Så jeg må jo spørre, hva er forskjellen mellom disse kyllingene?
"Jo, den første kommer fra Hov Gård, den andre kommer fra Tangen Gård og den tredje kommer fra Stein Gård".
"OK", sier jeg. "Hva betyr det for meg?" Og idet servitøren begynner å svare om hvordan den fra Hov har en mer nøttete smak enn den fra Stein som smaker mer av blomster, har jeg ramla av lasset for lenge siden.
Slik er det med vin.
Og det er en god grunn til at de IKKE serverer 3 grilla kyllinger på restauranter. Fordi du mister publikumet ditt, iallefall mengden.
Det finnes nok feinschmekere som ønsker å oppleve forskjellen på disse 3 kyllingene, akkurat som det finnes feinschmekkere som ønsker å lære om vin. Jeg er jo en av disse selv.
Men jeg ser at det er lett å velge en Lindemanns, for det har vi jo prøvd før, og den var god.
Denne bloggen ble jo opprettet for å dokumentere reisen min, og mest for meg selv. Ser frem til å lese mine egne betraktninger om noen år når jeg forhåpentligvis vet mye mer, og mine tanker omkring vin idag vil fremstå som litt merkelig, uutdannede og kanskje til og med litt søtt uskyldige.
Er det derimot en diskvalifisering fra å mene det jeg mener, bare at jeg ikke kan nok om det? Det å kunne mer om det skal jeg jo fikse, jeg skal lære meg mer. Og har en følelse at om jeg noen gang (dog det skjer nok neppe) skal gå hele veien til MW så tror jeg at markedsføring av vin er et tema for meg.
Og siden vi er på dette med restauranter; når jeg går ut å spiser så har alle rettene et relativt samsvarende prisnivå. Hovedretter på 189-239 f.eks. Men så ser jeg på vinkartet, og der er valget fra 200 til 900. Ramla hjernen ut av hele bransjen der? Der har de skjønt for lenge siden at det funker ikke å servere en hovedrett til 80,- og en til 480,-. En kjøkkensjef velger et prisnivå, og så lager han en variert og mest mulig fengende meny rundt dette prisnivået.
Men på vinmenyene har galskapen fått fritt spillerom.
Og hva skjer? Jo, når jeg ikke har behov for å imponere noen, og ettersom jeg tross alt ikke kan så mye, som 99% av resten av befolkningen, velger jeg den nest-rimeligste. Ikke den rimeligste, den er sikkert søppel tenker jeg, men den nest rimeligste er iallefall drikkandes tenker jeg. Og har jeg behov for å imponere noen, så velger jeg en dyr en. Og hvis jeg spør kelneren så tenker jeg "han skal sikkert selge meg en dyr en", så ja, jeg spør, men hvis han plukker en dyr en så velger jeg en annen en.
Dette er en helt annen mekanisme enn den som råder på maten, der har kjøkkenet tatt valg for meg, og jeg velger å gå inn å spise basert på de valgene de har tatt. Skulle bare ønske de kunne gjøre det samme med vin.
En liten ide til dere kjøkkensjefer der ute!
Nyttårsgave!
Da har min elskede kone og jeg kjøpt oss nyttårsgave! Joda, ble julegaver også, men nyttårsgaver er jo trivelige også :)
Vi skal tilbringe påsken i Bordeaux!
Har funnet noe som ser ut som helt fabelaktige reiseguider og tips på http://www.winetravelguides.com/ og vi tenkte opprinnelig på et kombinert familiebesøk til svigers i Spania + en tur til Rioja, men endte opp på en Bordeauxtur istedenfor da svigers skal hjem til påsken.
Det blir det litt dumt å "kaste bort" en tur til Rioja hvis vi kan ta den turen senere og slå to fluer i en smekk med å besøke de i samme rennet, er jo ikke hver dag man har anledning til å besøke de i Spania heller.
Når planen enda var en tur til Rioja så kjøpte jeg meg en passende bok, The Wines of Rioja. Har lest ca 1/4 så langt (leser på Kindle, så antall sider sier meg ingenting), meget meget bra bok, bringer regionen og kulturen og vinene veldig godt frem!
Når så planene ble endret til Bordeaux har jeg kjøpt meg What Price Bordeaux?. Gleder meg også veldig til denne, da jeg begynner å ane at det vinfolk kan om vin, det mangler de fullstendig i form av kunnskap om markedsføring.
Mulig det bare er meg, men når en Master of Wine sitter lett henslengt over en stol og forteller meg i en reklameannonse at "If its good enough for me, its good enough for you", da tenker jeg at her har noen hoppet over noen klasser i markedsføring på barneskolen...
Og forsterket av min nye opplevelse med "Grand Cru" som ikke betyr noe som helst ettersom det ikke er "Grand Cru Classe" så merker jeg at markedsføring innen vin er noe som utøves veldig forskjellig i Europa vs. resten av verden.
Og Bordeaux er jo en "brand-name" som jeg føler, som enslig kunnskapsløs vinentusiast, er et maltraktert navn. Det er enten folk med mer penger en vett som kjøper en flaske til 6000,- eller en superkjedelig kjiip vin som fortsatt koster 200 mer enn den burde.
Så å lese litt om marketing og branding i Bordeaux før jeg besøker det ser jeg frem til!
Uansett, nok klaging; billetter er bestilt, bil er leid, det som mangler nå er dagsplan og overnattingsplan. Men med de utmerkede guidene som jeg fant på winetravelguides.com har vi noe å kose oss med de neste 3 mnd med planlegging og organisering!
Blir gøy!!
Vi skal tilbringe påsken i Bordeaux!
Har funnet noe som ser ut som helt fabelaktige reiseguider og tips på http://www.winetravelguides.com/ og vi tenkte opprinnelig på et kombinert familiebesøk til svigers i Spania + en tur til Rioja, men endte opp på en Bordeauxtur istedenfor da svigers skal hjem til påsken.
Det blir det litt dumt å "kaste bort" en tur til Rioja hvis vi kan ta den turen senere og slå to fluer i en smekk med å besøke de i samme rennet, er jo ikke hver dag man har anledning til å besøke de i Spania heller.
Når planen enda var en tur til Rioja så kjøpte jeg meg en passende bok, The Wines of Rioja. Har lest ca 1/4 så langt (leser på Kindle, så antall sider sier meg ingenting), meget meget bra bok, bringer regionen og kulturen og vinene veldig godt frem!
Når så planene ble endret til Bordeaux har jeg kjøpt meg What Price Bordeaux?. Gleder meg også veldig til denne, da jeg begynner å ane at det vinfolk kan om vin, det mangler de fullstendig i form av kunnskap om markedsføring.
Mulig det bare er meg, men når en Master of Wine sitter lett henslengt over en stol og forteller meg i en reklameannonse at "If its good enough for me, its good enough for you", da tenker jeg at her har noen hoppet over noen klasser i markedsføring på barneskolen...
Og forsterket av min nye opplevelse med "Grand Cru" som ikke betyr noe som helst ettersom det ikke er "Grand Cru Classe" så merker jeg at markedsføring innen vin er noe som utøves veldig forskjellig i Europa vs. resten av verden.
Og Bordeaux er jo en "brand-name" som jeg føler, som enslig kunnskapsløs vinentusiast, er et maltraktert navn. Det er enten folk med mer penger en vett som kjøper en flaske til 6000,- eller en superkjedelig kjiip vin som fortsatt koster 200 mer enn den burde.
Så å lese litt om marketing og branding i Bordeaux før jeg besøker det ser jeg frem til!
Uansett, nok klaging; billetter er bestilt, bil er leid, det som mangler nå er dagsplan og overnattingsplan. Men med de utmerkede guidene som jeg fant på winetravelguides.com har vi noe å kose oss med de neste 3 mnd med planlegging og organisering!
Blir gøy!!
Romjul
Romjula brakte med seg 2 flasker vin de også.
Disse ble innkjøpt på "prøv typiske viner fra forskjellige viner" prinsippet, så ingen dypere tanker bak denne.
Først delte vi en Rioja Gran Reserva 2004. Egentlig litt skuffet. Det er helt sikkert en god vin, men det var Ygay som en gang for lenge lenge siden ga meg denne interessen for vin, og da snakker vi midten av 90-tallet, så tenkte at en 8 år gammel Gran Reserva Rioja måtte jo være tingen!
Og ja, den var god, men ble vel ikke øredøvende imponert dessverre.
Eller var jeg bare på tur når jeg drakk denne? Skulle denne egentlig være en kanon av en vin?
Prøvde også en bemerkelsesverdig billig Saint-Emilion. Ref. mitt nyttårsforsett, her tok jeg hverken bilder eller noterte smaker, men nok en gang, en ganske anonym og litt kjedelig vin.
Ble en dobbelt-skuffelse, for når min vininteresse ble vekket på midten av 90-tallet var det Saint-Emilion som var følgesvennen til Rioja. Jeg kjøpte med stor interesse og lidenskap gode viner fra begge disse områdene dengang da.
I årene som har gått siden har jeg ikke kjøpt i den prisklassen så mye, så spenningen var stor når jeg kjøpte en Gran Reserva fra Rioja og en Grand Cru fra Saint-Emilion, og begge var litt kjedelige.
Nå har jeg lest litt siden da, og det kan virke som om den 250ish kroner flaska med Grand Cru på Vinmonopolet rett og slett var lureri og fanteri? Ettersom jeg har lest så er klassifiseringen "Grand Cru Classe", og ikke "Grand Cru". Hvermansen fra Saint-Emilion kan kalle vinen sin "Grand Cru" uten at det sier mer om vinene en produsentens egen mening og ønske om pris? Er stort sett fornøyd med kunnskapsnivået på vinmonopolet, men hvis dette er tilfelle er jeg veldig skuffet! Dette skal jeg spørre om neste gang jeg er der.
Disse ble innkjøpt på "prøv typiske viner fra forskjellige viner" prinsippet, så ingen dypere tanker bak denne.
Først delte vi en Rioja Gran Reserva 2004. Egentlig litt skuffet. Det er helt sikkert en god vin, men det var Ygay som en gang for lenge lenge siden ga meg denne interessen for vin, og da snakker vi midten av 90-tallet, så tenkte at en 8 år gammel Gran Reserva Rioja måtte jo være tingen!
Og ja, den var god, men ble vel ikke øredøvende imponert dessverre.
Eller var jeg bare på tur når jeg drakk denne? Skulle denne egentlig være en kanon av en vin?
Prøvde også en bemerkelsesverdig billig Saint-Emilion. Ref. mitt nyttårsforsett, her tok jeg hverken bilder eller noterte smaker, men nok en gang, en ganske anonym og litt kjedelig vin.
Ble en dobbelt-skuffelse, for når min vininteresse ble vekket på midten av 90-tallet var det Saint-Emilion som var følgesvennen til Rioja. Jeg kjøpte med stor interesse og lidenskap gode viner fra begge disse områdene dengang da.
I årene som har gått siden har jeg ikke kjøpt i den prisklassen så mye, så spenningen var stor når jeg kjøpte en Gran Reserva fra Rioja og en Grand Cru fra Saint-Emilion, og begge var litt kjedelige.
Nå har jeg lest litt siden da, og det kan virke som om den 250ish kroner flaska med Grand Cru på Vinmonopolet rett og slett var lureri og fanteri? Ettersom jeg har lest så er klassifiseringen "Grand Cru Classe", og ikke "Grand Cru". Hvermansen fra Saint-Emilion kan kalle vinen sin "Grand Cru" uten at det sier mer om vinene en produsentens egen mening og ønske om pris? Er stort sett fornøyd med kunnskapsnivået på vinmonopolet, men hvis dette er tilfelle er jeg veldig skuffet! Dette skal jeg spørre om neste gang jeg er der.
Julaften
Ja, da er vi i 2013, og tiden er inne for gode forsett og intensjoner for neste år.
For meg blir det blant annet å faktisk huske/skrive ned det jeg har smakt. For nå har det vært en lang juleferie med mye god vin, men jeg klarer ikke sette så mye ord på vinene som jeg skulle ønsket.
Julaften hadde vi, tradisjon tro, urøkt pinnekjøtt fra Idsøe. Vel, tradisjon og tradisjon Fru Blomm, er vel strengt tatt bare andre året vi har det, men vi kommer iallefall til å fortsette med det!
Så, utstyrt med mine helt nybegynnerkunnskaper skal jeg velge vin! Vi er alle 4 samlet på julaften, begge barna er hjemme for anledningen, så her må det imponeres med nye kunnskaper!
Pinnekjøttet skal dampes. Det er en ganske "mild" behandling, lite maillard-prosesser og ikke mye styrke i smakene selv om pinnekjøttet smaker kraftig i seg selv. Det er også urøkt, så her er det fårekjøttet som smaker.
Da må man ha en vin som ikke har for mye tanniner og som kan være litt "mild" i smakene selv. Pinot Noir dukker opp som en mulighet her for meg.
Men så er det jo veldig veldig fett. Så må bøtte på med syre. Massevis av det. Da er vel ikke Pinot Noir tingen selv om det finnes vel de også.
Lav tannin, høy syrlighet og ikke alt for mye krydder og tyngde, det er sikkert mange som har det, men det vet ikke jeg om! Den eneste jeg finner i min nybegynnerlærebok som treffer målet her er en Barbera. Barbera er da både druen den er laget på og vinen, og kommer fra Piemonte nordvest i Italia.
Om dette er riktig fasitsvar eller ikke det vet jeg ikke, men godt var det iallefall!!
Til dessert, som etter krav fra de unge håpefulle ble Mandelkjernepudding (eldstemann ville ha det) og Sjokolademousse (det var yngstemann gitt). Begge søtbomber. Søte viner er jeg ikke særlig stor på, og ikke lærer vi så veldig mye om det i WSET level 2 heller bortsett fra at de eksisterer i Riesling og i Valpolicella samt noen flyktige referanser til Sauterness. Og så Portvin og Sherrier da.
Så valget falt på en Amarone, føltes litt riktig å fortsette i Italia siden vi hadde en Barbera til pinnekjøttet.
Den var veldig god, men må innrømme at den står fortsatt halvfull i kjøleskapet nå over en uke senere. Blir vel neppe mer drikkbar av denslags.... Litt synd, for det var en veldig god vin, klarer bare ikke å kose meg med den uten å spise noe søtt til, og nå er jula over!
For meg blir det blant annet å faktisk huske/skrive ned det jeg har smakt. For nå har det vært en lang juleferie med mye god vin, men jeg klarer ikke sette så mye ord på vinene som jeg skulle ønsket.
Julaften hadde vi, tradisjon tro, urøkt pinnekjøtt fra Idsøe. Vel, tradisjon og tradisjon Fru Blomm, er vel strengt tatt bare andre året vi har det, men vi kommer iallefall til å fortsette med det!
Så, utstyrt med mine helt nybegynnerkunnskaper skal jeg velge vin! Vi er alle 4 samlet på julaften, begge barna er hjemme for anledningen, så her må det imponeres med nye kunnskaper!
Pinnekjøttet skal dampes. Det er en ganske "mild" behandling, lite maillard-prosesser og ikke mye styrke i smakene selv om pinnekjøttet smaker kraftig i seg selv. Det er også urøkt, så her er det fårekjøttet som smaker.
Da må man ha en vin som ikke har for mye tanniner og som kan være litt "mild" i smakene selv. Pinot Noir dukker opp som en mulighet her for meg.
Men så er det jo veldig veldig fett. Så må bøtte på med syre. Massevis av det. Da er vel ikke Pinot Noir tingen selv om det finnes vel de også.
Lav tannin, høy syrlighet og ikke alt for mye krydder og tyngde, det er sikkert mange som har det, men det vet ikke jeg om! Den eneste jeg finner i min nybegynnerlærebok som treffer målet her er en Barbera. Barbera er da både druen den er laget på og vinen, og kommer fra Piemonte nordvest i Italia.
Om dette er riktig fasitsvar eller ikke det vet jeg ikke, men godt var det iallefall!!
Til dessert, som etter krav fra de unge håpefulle ble Mandelkjernepudding (eldstemann ville ha det) og Sjokolademousse (det var yngstemann gitt). Begge søtbomber. Søte viner er jeg ikke særlig stor på, og ikke lærer vi så veldig mye om det i WSET level 2 heller bortsett fra at de eksisterer i Riesling og i Valpolicella samt noen flyktige referanser til Sauterness. Og så Portvin og Sherrier da.
Så valget falt på en Amarone, føltes litt riktig å fortsette i Italia siden vi hadde en Barbera til pinnekjøttet.
Den var veldig god, men må innrømme at den står fortsatt halvfull i kjøleskapet nå over en uke senere. Blir vel neppe mer drikkbar av denslags.... Litt synd, for det var en veldig god vin, klarer bare ikke å kose meg med den uten å spise noe søtt til, og nå er jula over!
Subscribe to:
Posts (Atom)