Same procedure as last year

Siste 4-5 ukene har min vidunderlige kone vært på polet og kjøpt vin som jeg ikke får se.  Så har hun servert, og jeg skal finne ut hva.

Dette har jeg jo blogget om litt, og akter ikke å slutte med det da det er ukens høydepunkt for meg.  Ubeskrivelig gøy å prøve å analysere, og jeg lærer mer på en slik seanse en noe annet!

Og en ting skal sies: kona er usannsynlig flink til å plukke relevante viner!

Idag fikk jeg 2 hvite.

Den første tok jeg iløpet av 2-3 minutter, og bommet med 1,5 km!!  Trodde det var en Mersault, det var en Puligny-Montrachet.  Dette sier jo ikke mye for folk flest, men det betyr i praksis at for meg, på mitt nivå, er det absurd bra!  Spesielt når det jeg har tenkt på i det siste er hvordan jeg har lyst på litt god Chardonnay fra  Bourgogne ettersom jeg har drukket veldig lite av det.

Den andre var mageplask.  Var innom Chablis, slo det fra meg, gikk til Sancerre (en Chablis er Chardonnay, en Sancerre er en Sauvignon Blanc, to meget vanlige druetyper).  Så prøvde jeg en annen innfallsvinkel; produksjonskvalitet.  WSET hander mye om kvalitet som overordnet konsept over smak og preferanser.  Denne hvite var godt produsert, men kanskje ikke med verdens beste utgangspunkt.  Viste seg at det var en Argentinsk Sauvignon Blanc til 98,-.  Min umiddebare reaksjon : For en hundrelapp var det et knallkjøp!

Deretter fikk jeg 2 røde.  Førstemann var klart en Pinot Noir, men ikke fransk, ei heller tysk.  For å gjøre en lang historie kort, en overpriset Innocent Bystander Pinot Noir fra Yarra Valley til ca 200.  Det var den ikke verdt.  Hadde samme produsent med en Chardonnay for noen uker siden, den var fremragende, men Pinoten var kjip.  Alt for syrlig og for lite frukt.

Og så kom den jeg helt bomma på.

Lite, nesten ingen tanniner.  Høy-ish syre.  Ikke superhøy, men den var helt klart tilstede.  Lette frukter, men ikke superfruktig.  Luktet mye frukt, men smaken var litt begrenset.  Og ikke minst; litt fjøslukt, som er et tegn på lagring, men ingen hvit kant på vinen, et tegn på en ung vin....  Denne her var vrien, og det viste seg, uten at jeg klarte å gjette det, at det var en Bojoulais.  DET er det lenge siden jeg har smakt!

Vanligvis gjærer de vinen sin i Boujolais på en annen måte en mange andre; istedenfor å mose druene til saft, deretter gjære med druesaften så legger de druene hele i et kar med karbondioksyd.  Fraværet av oksygen tvinger cellene i druene til å angripe seg selv, og de produserer alkohol av seg selv uten gjær og oksygen.  Dette gir en veldig frisk og ren vin, noe jeg ikke helt klarte å ta ut av denne vinene.

Kanskje den var gjæret på vanlig måte?  Finner ikke vinen på polet sine sider, så det finner jeg ikke ut.  Men mystisk var den uansett; fjøslukt kombinert med friske bær.

Så, kort opppsummert : 1 fulltreffer, 2 ganske nær og 1 skivebom.

Men, som alltid, lærer veldig og ikke minst, all ære til min flotte kone som er super-flink til å kjøpe viner jeg lærer av!!

Så nå blir det mye rester til imorgen, men vår Puligny-Montrachet blir nok tatt i sin helhet i kveld.

Fun fact : Montrachet er en super-kjent vingård i Bourgogne.  For nesten 100 år siden fant kommunen ut at det hadde vært gøy om de kunne kalt kommunen sin det samme som den kjente gården, slik at alle kunne dra nytte av Montrachet navnet.  Så de forandret like godt navnet på kommunen fra Puligny til Puligny-Montrachet slik at alle andre i kommunen kunne få litt mersalg på navnet.  Og slik er det den dag i dag.

Le Nez du Vin

Når jeg tok beslutningen om å gå på neste nivå i WSET var det et par ting jeg gjorde i tillegg til å melde meg på:

Jeg bestile The Concise World Atlas of Wine - jeg liker kart.  Har susa bort mange timer bare med å rote rundt på google maps.  Lærer godt med kart.

Jeg bestilte 3 DVDer fra WSET som var beregnet på level 3 kurset men som ikke er med i kurspakken.

Og sist, men ikke misnt, jeg bestile Le Nez du Vin - et duftsett med 54 dufter man finner i vin.  Under forrige kurs følte jeg meg litt begrenset i min øving i å korrekt identifisere forskjellige dufter.  Man kan selvsagt gjøre som "alle andre" og bare lukte på alt, øve seg opp sakte men sikkert.  Eller, man kan gjøre som jeg har gjort,  bruke Ingrid Espelin Hovigs metode; me har juksa litt!

Kartboken og DVDene kom for et par uker siden, og idag, etter nesten 1 måned, kom endelig pakken jeg har ventet på!

Så nå har jeg og kona luktet oss gjennom flere ganger.  Fått opptil flere overraskelser over nærmest selvsagte dufter som vi ikke klarte å identifisere.  Jeg var klart verst også.  Bommet så det sang, men tenker at gi meg 2-3 uker med dette settet her så skal jeg ta alle på løpende bånd!

Men en ting skal de ha: luktene er veldig korrekte og gode.  Når vi hadde en vi ikke hadde den fjerneste ide, sjekket fasiten så var det som oftest en "ahh, selvsagt, det er jo helt åpenbart" som fulgte.

Og, ikke minst; det var utrolig artig!

WSET level 2 eksamen

Idag kom endelig svaret på eksamen, satt i et telefonmøte når emailen kom om at jeg kunne ringe for å få resultatet.  Det var smertefullt å da sitte der å vite at svaret var en telefon unna, men jeg var opptatt.

Uansett, jeg fikk ringt, og jeg stod!  Pass with Distinction til og med!  "Pass", "Pass with Merit", og "Pass with Distinction" er gradene, og jeg klarte å karre meg til en Distinction selv om jeg totalt rotet til siste 3 spørsmålene med en gal forutsetning.

Så nå er jeg happy!

Stjernepose, del 2

Så ikveld fikk jeg prøve meg å andre del av taxfreekvoten til kona.

2 røde.

Umiddelbart tenkte jeg "spansk".  Deretter rotet jeg meg lengre og lengre ut i myra.  Meh, skulle bare ha stoppet der jeg. Men det gjorde jeg ikke altså.

Den myke elegante vinen som jeg trodde var en Right-bank Bordeaux var en Rioja....

Skivebom.

Og jeg som mente at dette var en super-elegant St. Emillion eller tilsvarende.  Meget godt sammenskrudd vin med myke tanniner, røde bær og balansert eikepreg men hadde jo aldri sett snurten av en Merlot-drue.

Men når det er sagt, rent bortsett fra at det var skivebom ble jeg veldig overrasket.  Rioja for meg er tyngre saker med "mørkere" smaker, denne var en liten oppkvikker av en vin.  Så jeg må helt klart utforske mer av denne, det er jo mulig at akkurat denne var litt spesiell eller at jeg har oppfattet Rioja feil.

Denne var iallefall en kanon-vin!

Den andre vinen med litt harde og kantete smaker tok jeg relativt kjapt som en Cabernet Sauvignon, men området var jeg helt på bærtur med.  Utelukket helt Australia da mitt inntrykk av Australia er at de foretrekker å lage fruktigere og friskere viner, denne var veldig klassisk med struktur og mye som skjedde uten av det var fruktfest.  Så jeg tippet på en Chilensk Bordeaux-kopi.

Det var det ikke, den var fra Margaret River i Australia.  Så kanskje ikke skivebom, men bom var det uansett.

Og det var litt godt.  De var vriene viner å plassere, begge var godt håndtverk, spanjolen var til og med utmerket håndverk.

En ting skal iallefall sies; når jeg går på polet finner jeg mye rart som jeg ikke har noen som helst formening om, ei heller kan noe som helst om.  Men når kona handler vin til meg er hun veldig flink til å finne viner jeg faktisk burde ha en formening om!  Kommer ikke hjem med sære viner laget på super-lokale druer, alltid fra områder med en viss tyngde og utbredelse.  Den skal hun ha!

Men, som alle andre blindsmakinger; det er ikke så viktig om man får rett, den halvtimen med intens lukting og smaking er en ren nytelse i seg selv.

Så jeg gjentar min oppfordring; uansett om du ikke vet noe som helst om vin så lukt og smak på en vin i 20-30 minutt.  Ha meninger om den.  Lukter og smaker den syden eller camping i Danmark?  Er det kjølig eller varmt?  Er det kokte frukter eller nyplukkede frukter?  Alt dette gir deg hvor langt syd. Start der.  Å finne ut hvor varmt det er der hvor druen har vokst er morsomt nok!  Og det krever ingen forhåndskunnskaper!

Blindsmaking, v3

Nok engang har min elskede kone kommet hjem med en Stjernepose.

For dere som er av min generasjon; Stjernegodt var kongen av alle godteposer på 70-tallet. Med ABBA kort til og med!

For dere som ikke er av min generasjon; too bad.

Nå var det vel strengt tatt ikke en Stjernepose jeg fikk, men en hemmelig pose med viner i.  Og spenningen var minst like stor!

Idag får jeg 2 hvite.  En sprudlende og en vanlig.

Den sprudlende var vrien.  For det første var den litt kald, slik at jeg fikk bare et hint av bakst.  Men Champagne er jo håpløst.  Her har champagnehusene hver sin egen "hus-stil", og en Champagne reflekterer ikke i samme grad tid, sted og drue som andre viner.

Mente at dette var en Champagne, det var ikke en Asti, det var ikke en Sekt, det var ikke en Prosecco, kunne muligens være en "unormal" Cava, men veldig høy syre, så endte opp med enten en Champage eller en veldig bra Cremant.

Og det var en Bollinger.

Viste seg at den var rett og slett servert litt for kaldt, 10 minutt etterpå var det totalt åpenbart at det var en Champagne.

Deretter dukket det opp en gyllen hvitvin med en blomsteraroma.  Riesling?  Men den var jo veldig gul...  Syren var der, litt sødme men fortsatt en tørr vin.  Ingen tydelige petroleumsdufter, men kanskje noen hint?  Tysk riesling var det iallefall ikke.  Men tror det er en riesling uansett, problemet er at jeg har lite praktisk erfaring med riesling.

Så jeg avgir mitt svar; Alsace.  Og det var det gitt!!

Følte meg nesten litt flinkis da gitt!

Nå er ikke min hensikt å drive med selvskryt opp i mente, men å forsøke å fortelle hvor absurd lærerikt blindtesting er!  Og iallefall når man er blant venner og det er lov å ta feil.

Det var 2 flasker til i posen, men de får jeg ikke før imorgen.  Ikke spise for mye godteri på en kveld!

Dagens råd : Få noen til å kjøpe en vin, bruk 30 minutter på å finne ut så mye du klarer om vinen uten å vite hva du drikker.  Om du ikke kan noe som helst om vin er jeg sikker på at du vil fortsatt legge merke til ting som du ellers ikke engang ville tenkt over.

Vinfeber 2013

Igår var det Vinfeber 2013.  Dette er Mostue Grape Selections sin årlige messe for vin og litt øl og sprit.  Gledet meg ganske mye til dagen skulle komme, første gang for meg i en slik setting.  Og igår kom altså dagen.

Møtte opp tidligere enn jeg burde, var der kl. 1500, da det skulle være foredrag for privatpersoner fra kl. 1530 og åpent for privatpersoner kl. 1600, så regnet med at det var en liten glipp, så for å være sikker var jeg der veldig tidlig.  Og det gikk greit det.

Men var ganske skremmende å stå imellom folk som snakket med svulstige ord.  Og ikke bare det, her krydde det av 20-somethings som snakket om vin med svulstige ord.  Var nok ikke helt min arena det der.  Og i tillegg, selv om man har betalt for å få komme å smake føler man seg litt perpleks der man kommer bort til et av kanskje 30-40 bord, og foran deg står det 6-7 flasker.  Har jo lyst å smake alle, men føler seg jo litt grådig også da.

Så starter veldig forsiktig, smakte en Sylvaner som jeg synes var ganske tam egentlig.  Så kommer en kar fra en av hovedstadens mer kjente bistroer og sier "hmmm, det var en god Sylvaner".  Jeg prøver på nytt, men får ikke helt kart og terreng til å stemme jeg.  Men men, regner med at han visste hva han snakket om, jeg er iallefall ikke noen ekspert på noe, minst av alt Sylvaner.   Dette er da en tysk drue som er veldig utbredt og som det lages mye vin på i Tyskland, men som jeg ikke har forstått.

Og jeg forstår den fortsatt ikke.  ja ja.

Så blir det tid for foredrag, og det var spennende, naturlig vin vs. naturvin.  Ikke stappfullt av informasjon, men slik jeg ser det en leverandørs presentasjon av sitt syn på hvordan de ønsker å profilere seg og sitt virke, og det var nyttig å se.

Tilbake til gulvet, og smakingen kan virkelig begynne.  Fant kjapt ut at det å smake 300 forskjellige Rieslinger ville ikke gi meg alt for mye ettersom jeg enda ikke har verktøysettet som skal til for å skille disse fra hverandre.  Så langt kan jeg bedømme viner enten "god" eller "ikke god".  Okei da, det finnes "skikkelig god" også.  Men maks 3 nivåer jeg klarer å legge de på.

Men forberedt meg, det hadde jeg!  Jeg hadde med min nye kartbok samt notisblokk hvor jeg på forhånd hadde laget egne sider for hver enkelt produsent og litt info fra nettet om hver av de.  

Og jeg skulle være strukturert!

Den planen gikk i grus ganske fort.  Vinene gikk i surr, smakene gikk i surr, og jeg hengte meg veldig opp i 2-3 ting som skilte seg ut for meg, resten ble bare en lang rekke glass.

Det første som skilte seg ut for meg var en ung tysker som har en liten vingård på 20 hektar.  Han hadde "the full package" i en slik setting, tok iallefall meg med storm.  Rasende trivelig kar som var veldig glad i å fortelle hva han holdt på med, han hadde, som eneste leverandør der, tatt med seg 2 jordprøver av jordsmonnet, og forklarte villig hvilke viner som kom fra hvilke jordsmonn.  Og ikke bare det, han hadde med seg "tønnevin", årets årgang som ikke er klar enda, som vi fikk smake!  Det var jo helt sinnsykt artig, det har jeg aldri prøvd før.  

Ikke nok med det, men det som kom fra den karaffelen hans var jeg så freidig og spurte; "hvorfor selger du ikke dette her??  Dette var jo bedre enn det du har på flaskene dine!"

Regner med at det var ganske uhøffelig, men på dette tidspunktet var planen om å spytte ut all vinen også gått litt samme veien som mine planer om å være strukturert.  Så mine ellers ganske så korte sosiale antenner var nå rett og slett borte.

Han smilte pent og fortalte meg at den kom til å lukke seg iløpet av noen få måneder.  Sadface!   Det som kom rett fra tønnene var nydelig, det som kom fra flaskene var mer elegant enn det var fruktig.  God vin det også, for all del, men for meg fungerte tønnevinen bedre.    Uten at det skal sammenlignes forøvrig så ble det fra flaskene nesten som en eplenektar mens det som kom fra tønnene var rund juice.  

Så da lærte jeg noe nytt; vin utvikler seg i bølger, ikke bare "rett opp til toppen og så ned igjen".

Må være kjipt, smake på tønnene dine og vite at "det her, det forsvinner" når det er godt.

Når alt dette er sagt så er det jo en ganske overveldende sannsynlighet for at mannen bare prøvde å ikke være "rude to the customer", og at jeg var på bærtur i det jeg synes tønnevinen var bedre.


Videre gikk ferden til en spanjol som hadde fremme 6 flasker i stigende kvalitetsgrader.  Tunge, tanninrike røde Riojaer som krever lagring og modning.   Men også her demonstrerer jeg mine manglende antenner og sier "Du, den siste vinen der er jo dårligere enn den neste siste??".  "Nei nei, den er en 2006 mens den nest siste er 2009 så den er mykere og mer harmonisk".  "Ok" sier jeg, "jeg foretrakk nå uansett den nest siste jeg, men hva vet jeg".    Da bøyer mannen seg frem og oppdager at han har byttet om flaskene!  HAHA!!  Jeg hadde rett!!  Den siste var en 2009, den neste siste var en 2006, så den nest siste VAR mer bedre!  Bazzzinga!!

Neste åpenbaring var en Cote de Rotie produsent med en, for meg, absolutt nydelig Syrah-rekke.  Ble stående en stund å snakke med verdens triveligste franskmann som, når jeg fortalte at vi skal til Rhone til påsken, insisterte på at vi måtte komme å besøke, og DET kan jeg garantere at vi skal!  For dette var gode saker synes nå jeg.

Deretter hadde jeg hyggelige opplevelser med forskjellig andre viner, øl som for meg var nye opplevelser og ikke minst; en Cognac jeg faktisk synes var god!  (Jeg synes Cognac er kjedelige saker egentlig)

Så det ble mye smaking

Og mindre og mindre spytting.  Såpass at når jeg forlot åstedet kl. 8 og tok en sjefsavgjørelse; jeg gidder ikke lage middag, jeg spiser på biffrestauranten i kjelleren her.  Da tenkte jeg "meh, nok vin nå, bestiller en øl."

Og etter å smakt vin, øl og sprit i 4 timer med all verdens deilige smaker så smakte min Ringnes absolutt INGENTING!!!  Jeg prøvde og prøvde, det var litt lukt men null smak!!  Drakk ikke engang opp halvliteren min til en nydelig biff.  Og DET er første gang iallefall! 

New Zealand

Jeg synes det er litt kjedelig å lese hvordan en vin smaker for andre.  For meg er vin en personlig nytelse, og selv om jeg synes det er spennende å lese om vin synes jeg ikke vinanmeldelser gir meg så mye.  Det er vel også grunnen til at denne bloggen ikke er en oppramsing av viner, men mer en skildring av veien dit.

Og på denne veien lærer jeg litt.  Det er jo hele poenget.  Og jeg lirer av meg mye tull som jeg senere tenker "goshameg, sa jeg virkelig det??".

Nå har jeg tenkt meg ut på tynn is, jeg skal skrive om New Zealand.  Meget mulig at jeg leser dette om 6 måneder og tenker "wow, så feil du tok", men men, jeg tar sjansen!

Vinproduksjon på New Zealand startet i 1816 og kommersiell produksjon skjer allerede i 1830.  Dette høres kanskje sent ut, men tatt i betraktning at i 1990 hadde nesten ingen hørt om vin fra New Zealand, og idag er det en av de aller beste vinland i verden, har det vært en lang periode hvor lite har skjedd.

Det var et litt oppsving på begynnelsen av 1900-tallet når imigrering fra det som idag er Kroatia og Slovenia er høy.  Dette var mennesker som var vant til å lage og drikke vin, og de tok med seg sin interesse for vin til New Zealand.  Vinen ble rett og slett bedre.

Men gleden ble kortvarig.  I god-gammel Senterparti-ånd bestemte New Zealand seg for at all denne utenlandske vinen utgjør en alt for stor konkuranse, så de innførte tollbarrierer som gjorde det nesten umulig å importere vin.  Høres ut som en god ide, beskytte sine egne før vi handler med utlendingene, ikke sant?

Nei, ikke så veldig.

Fordi det som da skjedde var at uten konkuranse så tok vingårdene livet ganske med ro.  Kvalitet var jo ikke såååå viktig, det er jo ikke som om kundene våre har et valg.  De er jo helt enkelt nødt til å kjøpe fra oss.

Resultatet var at folk sluttet å drikke vin, enkelt og greit.  Forbruket av vin falt kraftig, de søkte andre kilder for alkohol eller bare brus.

Mot slutten av 70-tallet liberaliserte New Zealand lovene sine, og igjen kom det konkurranse utenfra.  Lokale produsenter måtte begynne å følge med i timen.  Og det gjorde de!  I 1985 sendte Ernie Hunter, en vinprodusent fra New Zealand, sin Sauvignon Blanc til Sunday Times sin årlige vinfestival, og de vant første plass, og ikke nok med det, men de gjentok bedriften neste år.

Nå er New Zealand her for å bli!

Inn kommer Cape Mentelle, en produsent fra Australia med distribusjon og markedsføringskraft, de kjøpe litt jord i Marlborough Valley (samme område 2 av vinene vi drakk igår kom ifra), og starter opp Cloudy Bay, og eventyret var igang.  Idag eies Cloudy Bay av LVMH (Moet Hennessy Louis Vuitton), et mega-konglemorat som spesialiserer seg på luksusprodukter, og Souvignon Blancen deres selges på polet for 430,- per flaske.  2/3 av all vin produsert i New Zealand går idag til eksport.

I tillegg til å være en veldig stor leverandør av vin, er det også et foregangsland både i stil og format.  I 2001 tar en av de store og høykvalitetsleverandørene steget over til skrukorker, og idag er over 90% av vin fra New Zealand tappet på flasker med skrukork, helt klart ledene i verden på denne trenden også.

Skrukorker brukes for å forhindre "korking" som du enkelt kan lukte på en vin hvis den lukter gammel kjeller.  I tillegg slipper kork igjennom luft og det er ikke alltid man ønsker det, enkelte viner blir dårligere av luft selv i så små mengder.  Dette kalles på "vinspråket" oksidering.

Marlborough Valley er fortsatt kjernen i New Zealand i en vinsammenheng, men har fått selskap av veldig gode områder som Central Ontago med sin Pinot Noir, Martinborough, Hawkes Bay og Gisbourne i tillegg til Marlborough.

Så neste gang du skal kjøpe en vin, prøv en New Zealander.  De er generelt veldig friske og gode representanter for sin drue og jeg har enda til gode å smake en dårlig en.

Blindsmaking for andre gang

Fredagskveld, helg og min glimrende kone har vært på polet og handlet 4 flasker til nok en blindsmaking.  Dette er en super-effektiv måte å lære på, må fokusere på både lukter, smaker og grave dypt etter hva områder og druer burde gi for å matche de.

Først fikk jeg en hvitvin som hadde klare preg av banan, vanilje og toast i lukten, og på smak var det smør og melkeprodukter sammen med en full body.  Ganske kjapt mente jeg at denne vinen var en Chardonay, men den var usedvanlig frisk og hadde veldig mye mer syre og friskhet til tross for eikingen og malolaktiske gjæringen.  Da ble det vrient; den var mye friskere en Burgunderene jeg har prøvd tidligere, så tippet at den "New World".  Og det var det, Yarra Valley Chardonnay fra Australia.

Andre hvitvinen luktet blomstereng og voks.  Riesling!  Høy syrlighet  litt sukker men ikke søt eller halvsøt, fortsatt i tørr kategorien, men ikke knusktørt.  Landet bommet jeg på, jeg trodde det var Alsace, men det var tysk.  Men så langt 2 av 2 på druetype!

Deretter kommer en lys rødvin, men den var litt vrien...  Hadde både bringebær og tørket frukt samtidig.  Farge, mangel på tanniner og friskheten tydet på Pinor Noir, men tørket frukt var litt forvirrende.  Så jeg satset på en California Pinot Noir.  Det var det ikke, det var en Pinot Noir fra New Zealand, Marlborough .

Og til slutt, kryddereksplosjon på lukt, middels tannineer og syrlighet med plumme og solbær. Hoppet på en Syrah fra Australia.  Veldig drikkevennlig, men mye pepper i forhold til hva jeg forventet.  Viste seg å være en Syrah fra New Zealand, noe jeg ikke engang visste var en opsjon, dobbeltsjekket boka, og joda, det var en opsjon det også.

Så, oppsummert hadde vi 2 timer med topp underholdning, ekstremt lærerikt og ikke minst koselig!  Bedre fredagsunderholdning kan man lete lenge etter for 2 mennesker på en vinreise.

Og ikke minst, 4 av 4 rette på druetype selv om det var 0 av 4 på sted følte jeg meg jo ganske flink ;)

Rådgiver

I November 2012 var jeg fullstendig blank.  Blir faktisk ganske flau over alt tullet jeg liret av meg for bare 2 måneder siden.

Er fortsatt ganske blank, men håper iallefall at jeg er bitte litt klokere nå.  Om et år kommer jeg sikkert til å se tilbake på idag med en litt flau og sur ettertanke, men det er jo derfor jeg blogger; å skrive med ferden slik at jeg ikke glemmer den senere.

Så jeg har en gammel kompis som jeg snakker med alt for lite.  Men igår snakket jeg med ham, og vi begynte å snakke om vin.  Han beskrev at de foretrakk lette viner med lite til ingen tanniner og litt sødme.  Litt senere fikk jeg internettilgang (vi var på jobbreise), og fikk googlet hva han og kona foretrakk.  Fant ut at de foretrakk Falling Feather Ruby Cabernet.  

Jeg er jo ganske åpen på at jeg på ingen måte er ekspert, men følte for å prøve å se om jeg kunne gi noen hint på veien videre.

Men så kommer problemet; jeg har aldri hørt om Ruby Cabernet, så trodde det var en Cabernet Sauvignon. Basert på det så synes jeg at beskrivelsen av hva de likte og druen de drakk var litt "ute av sync", og spurte om han var ivrig på et lite eksperiment; kjøp 2 viner, en vin i hver retning fra hva de likte.

Så jeg anbefalte en Pinot Noir fra Cote de Beaune og en Haut Medoc Bordeaux.  Pinot Noiren som gikk i retning av lett og ledig, Bordeauxen som gikk mer i retning av Cabernet Sauvignon, men litt mer strukturert og kraftig.

Så han var på polet idag, og heldigvis snakket han med en våken polansatt som vet mer enn meg og kunne fortelle at en Ruby Cabernet og en Haute-Medoc (Bordeaux) er VELDIG forskjellig, så den ville han ikke anbefale, og anbefalte en "halveis Amarone" som jeg ikke husker navnet eller typen på, men det var en vin fra Veneto med 10g/l sukker.  Med andre ord et veldig godt valg egentlig basert på å gå i motsatt retning av Pinot Noir.

Så han kom hjem idag med en Cote de Beaune og en søt Veneto vin. Begge to går i hver sin retning fra Falling Feather.

Og nå fikk jeg nettopp tekstmelding; "Meir enn godkjent vina di ja :)  Likt den veldig godt begge to.  Har ikke prøvd pappen enda" (pappen er da Venetovinen).

Det varmet et lærevillig vinhjerte veldig mye!!

Har i prosessen oppdaget at det å prøve å finne noe andre liker er veldig givende, og jeg har veldig lite behov for å fremme personlige preferanser, men spille på preferansene til den som skal drikke vinen.

Hvem vet, en gang i fremtiden kan jeg faktisk gi gyldige råd også!

Til info : En Ruby Cabernet er en Sauvignon Cabernet og Carignan kryssing som er dyrket for å gi voldsome avlinger med litt struktur, men det er altså IKKE en Cabernet Sauvignon.  Kilde : Oxford Companion to Wine

Blindsmaking

Min elskede kone kom hjem med 3 flasker vin idag, og jeg fikk ikke vite hva det var.  Så hun organiserte en blindtesting for meg.

Dette skal gjentas hver fredag, det er iallefall sikkert!  Usannsynlig lærerikt.

Først fikk jeg en hvitvin som jeg endte opp med å tippe var en Chablis.  Var litt kraftig, med "litt" som kodeord her.  Den lå litt i grenseland mellom Chardonnay og Sauvignon Blanc.  Riesling var det iallefall ikke, det var klart.

Men; det var en Sauvignon Blanc fra Pouilly-Fume.  Vet ikke helt hvorfor jeg tok feil mer, men vet iallefall at jeg trenger mer trening iallfall.  Vel vel, klarte iallefall og kommer nært geografisk, liten trøst.

Vin nummer to var innertier.  Gjettet Bordeaux, left bank ca. 10 år eller right bank ca 2-3 år.  Var en Cotes de Bordeaux 2010, 50/50 Cabernet Sauvignon/Merlot.  Var litt stram på tanninene, men for 120,- var det et ganske godt kjøp!  God balanse overall.

Vin nummer 3 var hverken hit eller miss.  Jeg endte opp med å tippe en sør-Rhone Grenache, men det viste seg å være en Cabernet Sauvignon fra Pays d'Oc.  Geografisk ganske nært, druemessig skivebom.  Men må si, skjønner fortsatt ikke hvordan en 2011 Cabernet Sauvignon kan ha så lite taninner.

Sammendrag : Awesome night!  Tar denne gjerne igjen, og det skal vi også, madammen har allerde forpliktet seg til å gjenta neste helg.  Så nå har vi 4 flasker med vin som står plugget i kjøleskapet, noe å kose oss med frem til neste fredag ;)