Oh my fucking god!!!!!!11111

Lenge siden jeg har blogget.  Mye som har skjedd, mest relevant er vel at jeg har allerede tatt unna 4 av 5 kursdager på WSET level 3, bare 1 dag + eksamen igjen.  Gruer meg litt her....

Men inspirasjonen for å blogge idag kommer fra det stedet hvor mange dårlige beslutninger har kommet fra; bunnen av en flaske vin!

Men la meg gå litt tilbake - jeg har hatt 4 dager med kursing.  Og en veldig sentral del av kursingen er smakingene.  På disse smakingene skal vi analysere vinene, plukke de litt fra hverandre for å ha meninger om mye og mangt.  En av disse tingene vi skal ha meninger om er alder, evne til lagring og modenhet.

Dette kan jeg lite om.  Er tross alt ganske fersk.  Men har jo øvd endel, og hvitvinene er jeg blitt, om jeg kan si det selv, blitt ganske habil på.  Siste kursdag var det en av mine kurs-kollegaer som mente at vi drakk en Cloudy Bay (Sauvignon Blanc fra New Zealand, veldig god, og en man bør prøve).  Jeg protesterte høylydt og mente at denne vinen vi fikk her hadde nok en stykke å strekke seg opp mot det nivået, så vær så snill, fortelle meg at det ikke er en Cloudy Bay.

Og det var det ikke.  Jeg følte meg pro.

Høres ut som ganske bra selv-skryt, ikke sant?  Nei, not so much.  Fordi når jeg får en rødvin foran meg så er jeg helt nyttesløs.  Kan bare hive meg ut med en gang.  Alt er stramt, kraftig og lite nyansert for meg.  Sitter å hører analyse etter analyse og jeg tenker "gosh a-meg, jeg har absolutt null peiling her".

Etter litt tenking kommer jeg opp med en teori; jeg har ikke blitt eksponert for mye bredde på rødt.  Her får man tross alt viner fra gazillioner (les; ti-tusener) og ned til femti-lappen.  Og jeg har holdt meg i et ganske smalt spekter.

Idag skulle dette forandres; kjøpte en vin til 810,-!!  For meg er dette en rent astronomisk sum å bruke på en vin.  Måten vi retterferdiggjorde dette kjøpet for oss selv, min kone og jeg, er at vi kan jo glatt finne på å bruke samme summen på en litt "meehhh" resturantopplevelse.  Så hvorfor ikke på vin.

Vi kommer hjem med vår nyinnkjøpte vin og nyinnkjøpte karaffel (mugge).  Dekanterer vinen (heller over på mugga) og begynner å lage mat.  Idag lager vi bakt potet, bakt søt-potet og indrefilet med blåskimmelost.

Og vi serverer dette med en Chateau Sociando-Mallet 1989.

Og  hodet sprakk.

DETTE var vin det!  Dette var noe HELT annet enn alt jeg har smakt før.  Dette er det vanskelig å forstå er samme produktet som det andre jeg har drukket før.

Oh my fucking god.

Det var godt.

Ståpels godt.

Så, Sparebank 1 Nordvest, forbered dere, fra nå av vet jeg hvor pengene mine går!

Barna mine; blir lite arv dessverre.  Lev med det :)

Same procedure as last year

Siste 4-5 ukene har min vidunderlige kone vært på polet og kjøpt vin som jeg ikke får se.  Så har hun servert, og jeg skal finne ut hva.

Dette har jeg jo blogget om litt, og akter ikke å slutte med det da det er ukens høydepunkt for meg.  Ubeskrivelig gøy å prøve å analysere, og jeg lærer mer på en slik seanse en noe annet!

Og en ting skal sies: kona er usannsynlig flink til å plukke relevante viner!

Idag fikk jeg 2 hvite.

Den første tok jeg iløpet av 2-3 minutter, og bommet med 1,5 km!!  Trodde det var en Mersault, det var en Puligny-Montrachet.  Dette sier jo ikke mye for folk flest, men det betyr i praksis at for meg, på mitt nivå, er det absurd bra!  Spesielt når det jeg har tenkt på i det siste er hvordan jeg har lyst på litt god Chardonnay fra  Bourgogne ettersom jeg har drukket veldig lite av det.

Den andre var mageplask.  Var innom Chablis, slo det fra meg, gikk til Sancerre (en Chablis er Chardonnay, en Sancerre er en Sauvignon Blanc, to meget vanlige druetyper).  Så prøvde jeg en annen innfallsvinkel; produksjonskvalitet.  WSET hander mye om kvalitet som overordnet konsept over smak og preferanser.  Denne hvite var godt produsert, men kanskje ikke med verdens beste utgangspunkt.  Viste seg at det var en Argentinsk Sauvignon Blanc til 98,-.  Min umiddebare reaksjon : For en hundrelapp var det et knallkjøp!

Deretter fikk jeg 2 røde.  Førstemann var klart en Pinot Noir, men ikke fransk, ei heller tysk.  For å gjøre en lang historie kort, en overpriset Innocent Bystander Pinot Noir fra Yarra Valley til ca 200.  Det var den ikke verdt.  Hadde samme produsent med en Chardonnay for noen uker siden, den var fremragende, men Pinoten var kjip.  Alt for syrlig og for lite frukt.

Og så kom den jeg helt bomma på.

Lite, nesten ingen tanniner.  Høy-ish syre.  Ikke superhøy, men den var helt klart tilstede.  Lette frukter, men ikke superfruktig.  Luktet mye frukt, men smaken var litt begrenset.  Og ikke minst; litt fjøslukt, som er et tegn på lagring, men ingen hvit kant på vinen, et tegn på en ung vin....  Denne her var vrien, og det viste seg, uten at jeg klarte å gjette det, at det var en Bojoulais.  DET er det lenge siden jeg har smakt!

Vanligvis gjærer de vinen sin i Boujolais på en annen måte en mange andre; istedenfor å mose druene til saft, deretter gjære med druesaften så legger de druene hele i et kar med karbondioksyd.  Fraværet av oksygen tvinger cellene i druene til å angripe seg selv, og de produserer alkohol av seg selv uten gjær og oksygen.  Dette gir en veldig frisk og ren vin, noe jeg ikke helt klarte å ta ut av denne vinene.

Kanskje den var gjæret på vanlig måte?  Finner ikke vinen på polet sine sider, så det finner jeg ikke ut.  Men mystisk var den uansett; fjøslukt kombinert med friske bær.

Så, kort opppsummert : 1 fulltreffer, 2 ganske nær og 1 skivebom.

Men, som alltid, lærer veldig og ikke minst, all ære til min flotte kone som er super-flink til å kjøpe viner jeg lærer av!!

Så nå blir det mye rester til imorgen, men vår Puligny-Montrachet blir nok tatt i sin helhet i kveld.

Fun fact : Montrachet er en super-kjent vingård i Bourgogne.  For nesten 100 år siden fant kommunen ut at det hadde vært gøy om de kunne kalt kommunen sin det samme som den kjente gården, slik at alle kunne dra nytte av Montrachet navnet.  Så de forandret like godt navnet på kommunen fra Puligny til Puligny-Montrachet slik at alle andre i kommunen kunne få litt mersalg på navnet.  Og slik er det den dag i dag.

Le Nez du Vin

Når jeg tok beslutningen om å gå på neste nivå i WSET var det et par ting jeg gjorde i tillegg til å melde meg på:

Jeg bestile The Concise World Atlas of Wine - jeg liker kart.  Har susa bort mange timer bare med å rote rundt på google maps.  Lærer godt med kart.

Jeg bestilte 3 DVDer fra WSET som var beregnet på level 3 kurset men som ikke er med i kurspakken.

Og sist, men ikke misnt, jeg bestile Le Nez du Vin - et duftsett med 54 dufter man finner i vin.  Under forrige kurs følte jeg meg litt begrenset i min øving i å korrekt identifisere forskjellige dufter.  Man kan selvsagt gjøre som "alle andre" og bare lukte på alt, øve seg opp sakte men sikkert.  Eller, man kan gjøre som jeg har gjort,  bruke Ingrid Espelin Hovigs metode; me har juksa litt!

Kartboken og DVDene kom for et par uker siden, og idag, etter nesten 1 måned, kom endelig pakken jeg har ventet på!

Så nå har jeg og kona luktet oss gjennom flere ganger.  Fått opptil flere overraskelser over nærmest selvsagte dufter som vi ikke klarte å identifisere.  Jeg var klart verst også.  Bommet så det sang, men tenker at gi meg 2-3 uker med dette settet her så skal jeg ta alle på løpende bånd!

Men en ting skal de ha: luktene er veldig korrekte og gode.  Når vi hadde en vi ikke hadde den fjerneste ide, sjekket fasiten så var det som oftest en "ahh, selvsagt, det er jo helt åpenbart" som fulgte.

Og, ikke minst; det var utrolig artig!

WSET level 2 eksamen

Idag kom endelig svaret på eksamen, satt i et telefonmøte når emailen kom om at jeg kunne ringe for å få resultatet.  Det var smertefullt å da sitte der å vite at svaret var en telefon unna, men jeg var opptatt.

Uansett, jeg fikk ringt, og jeg stod!  Pass with Distinction til og med!  "Pass", "Pass with Merit", og "Pass with Distinction" er gradene, og jeg klarte å karre meg til en Distinction selv om jeg totalt rotet til siste 3 spørsmålene med en gal forutsetning.

Så nå er jeg happy!

Stjernepose, del 2

Så ikveld fikk jeg prøve meg å andre del av taxfreekvoten til kona.

2 røde.

Umiddelbart tenkte jeg "spansk".  Deretter rotet jeg meg lengre og lengre ut i myra.  Meh, skulle bare ha stoppet der jeg. Men det gjorde jeg ikke altså.

Den myke elegante vinen som jeg trodde var en Right-bank Bordeaux var en Rioja....

Skivebom.

Og jeg som mente at dette var en super-elegant St. Emillion eller tilsvarende.  Meget godt sammenskrudd vin med myke tanniner, røde bær og balansert eikepreg men hadde jo aldri sett snurten av en Merlot-drue.

Men når det er sagt, rent bortsett fra at det var skivebom ble jeg veldig overrasket.  Rioja for meg er tyngre saker med "mørkere" smaker, denne var en liten oppkvikker av en vin.  Så jeg må helt klart utforske mer av denne, det er jo mulig at akkurat denne var litt spesiell eller at jeg har oppfattet Rioja feil.

Denne var iallefall en kanon-vin!

Den andre vinen med litt harde og kantete smaker tok jeg relativt kjapt som en Cabernet Sauvignon, men området var jeg helt på bærtur med.  Utelukket helt Australia da mitt inntrykk av Australia er at de foretrekker å lage fruktigere og friskere viner, denne var veldig klassisk med struktur og mye som skjedde uten av det var fruktfest.  Så jeg tippet på en Chilensk Bordeaux-kopi.

Det var det ikke, den var fra Margaret River i Australia.  Så kanskje ikke skivebom, men bom var det uansett.

Og det var litt godt.  De var vriene viner å plassere, begge var godt håndtverk, spanjolen var til og med utmerket håndverk.

En ting skal iallefall sies; når jeg går på polet finner jeg mye rart som jeg ikke har noen som helst formening om, ei heller kan noe som helst om.  Men når kona handler vin til meg er hun veldig flink til å finne viner jeg faktisk burde ha en formening om!  Kommer ikke hjem med sære viner laget på super-lokale druer, alltid fra områder med en viss tyngde og utbredelse.  Den skal hun ha!

Men, som alle andre blindsmakinger; det er ikke så viktig om man får rett, den halvtimen med intens lukting og smaking er en ren nytelse i seg selv.

Så jeg gjentar min oppfordring; uansett om du ikke vet noe som helst om vin så lukt og smak på en vin i 20-30 minutt.  Ha meninger om den.  Lukter og smaker den syden eller camping i Danmark?  Er det kjølig eller varmt?  Er det kokte frukter eller nyplukkede frukter?  Alt dette gir deg hvor langt syd. Start der.  Å finne ut hvor varmt det er der hvor druen har vokst er morsomt nok!  Og det krever ingen forhåndskunnskaper!

Blindsmaking, v3

Nok engang har min elskede kone kommet hjem med en Stjernepose.

For dere som er av min generasjon; Stjernegodt var kongen av alle godteposer på 70-tallet. Med ABBA kort til og med!

For dere som ikke er av min generasjon; too bad.

Nå var det vel strengt tatt ikke en Stjernepose jeg fikk, men en hemmelig pose med viner i.  Og spenningen var minst like stor!

Idag får jeg 2 hvite.  En sprudlende og en vanlig.

Den sprudlende var vrien.  For det første var den litt kald, slik at jeg fikk bare et hint av bakst.  Men Champagne er jo håpløst.  Her har champagnehusene hver sin egen "hus-stil", og en Champagne reflekterer ikke i samme grad tid, sted og drue som andre viner.

Mente at dette var en Champagne, det var ikke en Asti, det var ikke en Sekt, det var ikke en Prosecco, kunne muligens være en "unormal" Cava, men veldig høy syre, så endte opp med enten en Champage eller en veldig bra Cremant.

Og det var en Bollinger.

Viste seg at den var rett og slett servert litt for kaldt, 10 minutt etterpå var det totalt åpenbart at det var en Champagne.

Deretter dukket det opp en gyllen hvitvin med en blomsteraroma.  Riesling?  Men den var jo veldig gul...  Syren var der, litt sødme men fortsatt en tørr vin.  Ingen tydelige petroleumsdufter, men kanskje noen hint?  Tysk riesling var det iallefall ikke.  Men tror det er en riesling uansett, problemet er at jeg har lite praktisk erfaring med riesling.

Så jeg avgir mitt svar; Alsace.  Og det var det gitt!!

Følte meg nesten litt flinkis da gitt!

Nå er ikke min hensikt å drive med selvskryt opp i mente, men å forsøke å fortelle hvor absurd lærerikt blindtesting er!  Og iallefall når man er blant venner og det er lov å ta feil.

Det var 2 flasker til i posen, men de får jeg ikke før imorgen.  Ikke spise for mye godteri på en kveld!

Dagens råd : Få noen til å kjøpe en vin, bruk 30 minutter på å finne ut så mye du klarer om vinen uten å vite hva du drikker.  Om du ikke kan noe som helst om vin er jeg sikker på at du vil fortsatt legge merke til ting som du ellers ikke engang ville tenkt over.

Vinfeber 2013

Igår var det Vinfeber 2013.  Dette er Mostue Grape Selections sin årlige messe for vin og litt øl og sprit.  Gledet meg ganske mye til dagen skulle komme, første gang for meg i en slik setting.  Og igår kom altså dagen.

Møtte opp tidligere enn jeg burde, var der kl. 1500, da det skulle være foredrag for privatpersoner fra kl. 1530 og åpent for privatpersoner kl. 1600, så regnet med at det var en liten glipp, så for å være sikker var jeg der veldig tidlig.  Og det gikk greit det.

Men var ganske skremmende å stå imellom folk som snakket med svulstige ord.  Og ikke bare det, her krydde det av 20-somethings som snakket om vin med svulstige ord.  Var nok ikke helt min arena det der.  Og i tillegg, selv om man har betalt for å få komme å smake føler man seg litt perpleks der man kommer bort til et av kanskje 30-40 bord, og foran deg står det 6-7 flasker.  Har jo lyst å smake alle, men føler seg jo litt grådig også da.

Så starter veldig forsiktig, smakte en Sylvaner som jeg synes var ganske tam egentlig.  Så kommer en kar fra en av hovedstadens mer kjente bistroer og sier "hmmm, det var en god Sylvaner".  Jeg prøver på nytt, men får ikke helt kart og terreng til å stemme jeg.  Men men, regner med at han visste hva han snakket om, jeg er iallefall ikke noen ekspert på noe, minst av alt Sylvaner.   Dette er da en tysk drue som er veldig utbredt og som det lages mye vin på i Tyskland, men som jeg ikke har forstått.

Og jeg forstår den fortsatt ikke.  ja ja.

Så blir det tid for foredrag, og det var spennende, naturlig vin vs. naturvin.  Ikke stappfullt av informasjon, men slik jeg ser det en leverandørs presentasjon av sitt syn på hvordan de ønsker å profilere seg og sitt virke, og det var nyttig å se.

Tilbake til gulvet, og smakingen kan virkelig begynne.  Fant kjapt ut at det å smake 300 forskjellige Rieslinger ville ikke gi meg alt for mye ettersom jeg enda ikke har verktøysettet som skal til for å skille disse fra hverandre.  Så langt kan jeg bedømme viner enten "god" eller "ikke god".  Okei da, det finnes "skikkelig god" også.  Men maks 3 nivåer jeg klarer å legge de på.

Men forberedt meg, det hadde jeg!  Jeg hadde med min nye kartbok samt notisblokk hvor jeg på forhånd hadde laget egne sider for hver enkelt produsent og litt info fra nettet om hver av de.  

Og jeg skulle være strukturert!

Den planen gikk i grus ganske fort.  Vinene gikk i surr, smakene gikk i surr, og jeg hengte meg veldig opp i 2-3 ting som skilte seg ut for meg, resten ble bare en lang rekke glass.

Det første som skilte seg ut for meg var en ung tysker som har en liten vingård på 20 hektar.  Han hadde "the full package" i en slik setting, tok iallefall meg med storm.  Rasende trivelig kar som var veldig glad i å fortelle hva han holdt på med, han hadde, som eneste leverandør der, tatt med seg 2 jordprøver av jordsmonnet, og forklarte villig hvilke viner som kom fra hvilke jordsmonn.  Og ikke bare det, han hadde med seg "tønnevin", årets årgang som ikke er klar enda, som vi fikk smake!  Det var jo helt sinnsykt artig, det har jeg aldri prøvd før.  

Ikke nok med det, men det som kom fra den karaffelen hans var jeg så freidig og spurte; "hvorfor selger du ikke dette her??  Dette var jo bedre enn det du har på flaskene dine!"

Regner med at det var ganske uhøffelig, men på dette tidspunktet var planen om å spytte ut all vinen også gått litt samme veien som mine planer om å være strukturert.  Så mine ellers ganske så korte sosiale antenner var nå rett og slett borte.

Han smilte pent og fortalte meg at den kom til å lukke seg iløpet av noen få måneder.  Sadface!   Det som kom rett fra tønnene var nydelig, det som kom fra flaskene var mer elegant enn det var fruktig.  God vin det også, for all del, men for meg fungerte tønnevinen bedre.    Uten at det skal sammenlignes forøvrig så ble det fra flaskene nesten som en eplenektar mens det som kom fra tønnene var rund juice.  

Så da lærte jeg noe nytt; vin utvikler seg i bølger, ikke bare "rett opp til toppen og så ned igjen".

Må være kjipt, smake på tønnene dine og vite at "det her, det forsvinner" når det er godt.

Når alt dette er sagt så er det jo en ganske overveldende sannsynlighet for at mannen bare prøvde å ikke være "rude to the customer", og at jeg var på bærtur i det jeg synes tønnevinen var bedre.


Videre gikk ferden til en spanjol som hadde fremme 6 flasker i stigende kvalitetsgrader.  Tunge, tanninrike røde Riojaer som krever lagring og modning.   Men også her demonstrerer jeg mine manglende antenner og sier "Du, den siste vinen der er jo dårligere enn den neste siste??".  "Nei nei, den er en 2006 mens den nest siste er 2009 så den er mykere og mer harmonisk".  "Ok" sier jeg, "jeg foretrakk nå uansett den nest siste jeg, men hva vet jeg".    Da bøyer mannen seg frem og oppdager at han har byttet om flaskene!  HAHA!!  Jeg hadde rett!!  Den siste var en 2009, den neste siste var en 2006, så den nest siste VAR mer bedre!  Bazzzinga!!

Neste åpenbaring var en Cote de Rotie produsent med en, for meg, absolutt nydelig Syrah-rekke.  Ble stående en stund å snakke med verdens triveligste franskmann som, når jeg fortalte at vi skal til Rhone til påsken, insisterte på at vi måtte komme å besøke, og DET kan jeg garantere at vi skal!  For dette var gode saker synes nå jeg.

Deretter hadde jeg hyggelige opplevelser med forskjellig andre viner, øl som for meg var nye opplevelser og ikke minst; en Cognac jeg faktisk synes var god!  (Jeg synes Cognac er kjedelige saker egentlig)

Så det ble mye smaking

Og mindre og mindre spytting.  Såpass at når jeg forlot åstedet kl. 8 og tok en sjefsavgjørelse; jeg gidder ikke lage middag, jeg spiser på biffrestauranten i kjelleren her.  Da tenkte jeg "meh, nok vin nå, bestiller en øl."

Og etter å smakt vin, øl og sprit i 4 timer med all verdens deilige smaker så smakte min Ringnes absolutt INGENTING!!!  Jeg prøvde og prøvde, det var litt lukt men null smak!!  Drakk ikke engang opp halvliteren min til en nydelig biff.  Og DET er første gang iallefall!