Nytt år, nye forsett og lovnader

Jeg hadde som nyttårsforsett at jeg skulle lage notater og ikke bare nyte vinen i gjerningsøyeblikket, men ta vare på minnene.

Så igår var jeg på polet i Vika og ga personalet en nær umulig oppgave :

- Finn meg 3 stk Bordeaux.  En Right Bank, en Left Bank og en typisk tørr hvit.  Sauternes får komme senere.

Dette i seg selv er ikke vanskelig, men utfordingen var at jeg hadde ikke lyst å gå over 500 per flaske.  For alle andre områder får man fabelaktige og glimrende viner for denne prisen uansett område; bortsett fra akkurat Bordeaux.

Å gå rundt på egenhånd i spesialbutikken i Vika for å prøve å finne noe under 500 var deprimerende, så det var kjekt å få hjelp.

Ettersom vi har bestilt oss tur til Bordeaux har jeg startet på boken What Price Bordeaux?  Denne boken kan jeg ikke gjøre annet en å anbefale på det aller aller sterkeste!  Veldig underholdende, lettlest og ikke minst ekstremt informativt!  Har kommet ca. halvveis, og allerede føler jeg at turen i slutten av Mars kommer til å gi mye mer verdi pga. denne boken.

Og nå som jeg har lest litt av denne boken føler jeg meg mye mer i stand til å ha forventninger og hvordan vinen har kommet til

Uansett, igår tok vi hvitvinen.

Dette var, for meg, nesten perfeksjon på flaske!!  Stikkelsbær, gule epler , grapefrukt og eik var stikkordene som ramlet inn på denne.  Litt honning.  Personlig foretrekker jeg en smule mindre eik, men det var ganske nær perfeksjon for meg.

Noen viner er slik at man leter etter en smak i den, så finner man denne smaken.  "Oj, epler!" og så føler man seg veldig flink. Andre viner tanker man "Her var det bare en salig smørje av smaker, ingen aning hva jeg smaker her egentlig".  Disse vinene blir som å høre bra musikk på et dårlig anlegg, alt blir bare blandet.

Men denne vinen hadde distinkte smaker som eksisterte hver for seg!  Når du kjenner stikkelsbærene så kjener du de klart og tydelig, når du leter etter grapefrukten så er den klar og tydelig, og når du leter etter eplene så endte jeg og kona i en samtale om "Smaker det egentlig grønne eller gule epler?"  Når man kjenner smaker på det detaljnivået så har man en vinner!

Syrligheten var tydelig og kraftig men "pakket inn".  Har ikke en bedre måte å beskrive det på, den var absolutt syrlig, men uten å være påtrengende.

Ettersmaken var lang og uten store "oj, der forsvant den gitt", vinen lå i munnen behagelig lenge.

En ting som overrasket meg var at den hadde klare linjer til Chateau Bonnet, en ganske rimelig Bordeaux som jeg oppdaget under en middag på Argent på Operaen i fjor sommer.  Når jeg så researched denne vinen litt ser jeg at det er samme produset så da blir neste oppdrag : Er Chateau Bonnet og Chateay La Louviere lik fordi de kommer fra samme produsent eller er de bare begge typiske for Bordeaux?

Nå skal det sies at selv om de var like så var de på ingen måte den samme vinen.  Chateau Bonnet er en enklere vin på alle måter, men smaksprofilene minner om hverandre.

Nyttårsaften

USB kabelen til kameraet mitt forsvant, og jeg mistenkte at min eldste datter hadde tatt det med seg på romjul og nyttårstur til Kristiansund.  Hun kom tilbake igår, og idag ba jeg henne sjekke om hun hadde tatt det.  Hun fant det ikke, så jeg skulle vise hvor hun hadde tatt det fra, og jammenmeg lå jo ikke kabelen akkurat der jeg sa den var forsvunnet fra ; den lå oppå PCen...  Ikke greit å bli gammel er min unnskyldning.

Uansett, nå har jeg fått bildene mine, så da blir det en liten oppdatering på nyttårsaften.

Til nyttårsmiddag lagde vi oss en Beef Wellington med "roast potatoes" stekt i gåsefett.

 Til denne valgte vi en Chateauneuf-du-Pape som jeg plukket med meg fra Systembolaget før jul.

Denne vinen skrev jeg om i "Strømstad" innlegget mitt, hvor jeg skrev at jeg forventet litt kryddersmaker og tyngre frukter.  Men den var mye lettere en jeg hadde forventet, den var en ganske lett og trivelig affære som kanskje ikke var den aller beste mat-matchen, men en ordentlig god vin uansett!

Men, nok en gang; ingen "tasting notes", dette må jeg bli flinkere på!

Og siden det er nyttårsaften må det sprudlevann til.  Favoritten en Pol Roger, men denne gangen ble det en Tattinger.

Champagne er et område jeg ikke har kommet til enda i forhold til forventninger og krav.  Her er jeg like blank som jeg alltid har vært, så dessverre ingen meninger om denne bortsett fra at det var godt :D

Vinsmaking

Sitter og lurer på hva som skal kjøpes til helgen for å smake på, burde kanskje forberede meg litt til Bordeaux, samtidig ser jeg at hvitvin har et mye større spenn en jeg hadde trodd på forhånd.  Vanskelig valg dette her...

En ting jeg ser at selv om jeg og madammen er like opptatt av dette, er det begrenset hvor mye man kan tylle i seg over en helg.  Så hvis det er noen der ute som har en liten vinklubb i Oslo med 2 plasser ledig så melder vi oss vi....

Vin og markedsføring

Merker jeg blir litt engasjert når jeg tenker på vin og markedsføring av vin.

Først må jeg si at jeg er IKKE en markedsføringsguru.  Har ikke utdanning innen faget ei heller tror jeg at jeg har noe medfødt talent, men samtidig blir jeg litt frustrert over vinens verden.

Bare det faktum at jeg trenger å kurses for å forstå hva som foregår innen området er et lite varsku til omverdenen.

Jeg trenger tross alt ikke kurses i hvordan velge god mat på en resturant.  Javisst kan jeg kurses for hvordan jeg skal lage denne gode maten selv, men det er ikke det jeg skal med vin; jeg skal ikke lage den selv, jeg skal bare lære hvordan jeg velger gode produkter.

Jeg opplever at vinens verden blir som å komme på en resturant og få valget mellom 3 grilla kyllinger.  Så jeg må jo spørre, hva er forskjellen mellom disse kyllingene?

"Jo, den første kommer fra Hov Gård, den andre kommer fra Tangen Gård og den tredje kommer fra Stein Gård".

"OK", sier jeg.  "Hva betyr det for meg?"  Og idet servitøren begynner å svare om hvordan den fra Hov har en mer nøttete smak enn den fra Stein som smaker mer av blomster, har jeg ramla av lasset for lenge siden.

Slik er det med vin.
Og det er en god grunn til at de IKKE serverer 3 grilla kyllinger på restauranter.  Fordi du mister publikumet ditt, iallefall mengden.

Det finnes nok feinschmekere som ønsker å oppleve forskjellen på disse 3 kyllingene, akkurat som det finnes feinschmekkere som ønsker å lære om vin.  Jeg er jo en av disse selv.

Men jeg ser at det er lett å velge en Lindemanns, for det har vi jo prøvd før, og den var god.

Denne bloggen ble jo opprettet for å dokumentere reisen min, og mest for meg selv.  Ser frem til å lese mine egne betraktninger om noen år når jeg forhåpentligvis vet mye mer, og mine tanker omkring vin idag vil fremstå som litt merkelig, uutdannede og kanskje til og med litt søtt uskyldige.

Er det derimot en diskvalifisering fra å mene det jeg mener, bare at jeg ikke kan nok om det?  Det å kunne mer om det skal jeg jo fikse, jeg skal lære meg mer.  Og har en følelse at om jeg noen gang (dog det skjer nok neppe) skal gå hele veien til MW så tror jeg at markedsføring av vin er et tema for meg.

Og siden vi er på dette med restauranter; når jeg går ut å spiser så har alle rettene et relativt samsvarende prisnivå.  Hovedretter på 189-239 f.eks.  Men så ser jeg på vinkartet, og der er valget fra 200 til 900.  Ramla hjernen ut av hele bransjen der?  Der har de skjønt for lenge siden at det funker ikke å servere en hovedrett til 80,- og en til 480,-.  En kjøkkensjef velger et prisnivå, og så lager han en variert og mest mulig fengende meny rundt dette prisnivået.

Men på vinmenyene har galskapen fått fritt spillerom.

Og hva skjer?  Jo, når jeg ikke har behov for å imponere noen, og ettersom jeg tross alt ikke kan så mye, som 99% av resten av befolkningen, velger jeg den nest-rimeligste.  Ikke den rimeligste, den er sikkert søppel tenker jeg, men den nest rimeligste er iallefall drikkandes tenker jeg.  Og har jeg behov for å imponere noen, så velger jeg en dyr en.  Og hvis jeg spør kelneren så tenker jeg "han skal sikkert selge meg en dyr en", så ja, jeg spør, men hvis han plukker en dyr en så velger jeg en annen en.

Dette er en helt annen mekanisme enn den som råder på maten, der har kjøkkenet tatt valg for meg, og jeg velger å gå inn å spise basert på de valgene de har tatt.  Skulle bare ønske de kunne gjøre det samme med vin.

En liten ide til dere kjøkkensjefer der ute!

Nyttårsgave!

Da har min elskede kone og jeg kjøpt oss nyttårsgave!  Joda, ble julegaver også, men nyttårsgaver er jo trivelige også :)

Vi skal tilbringe påsken i Bordeaux!

Har funnet noe som ser ut som helt fabelaktige reiseguider og tips på http://www.winetravelguides.com/ og vi tenkte opprinnelig på et kombinert familiebesøk til svigers i Spania + en tur til Rioja, men endte opp på en Bordeauxtur istedenfor da svigers skal hjem til påsken.

Det blir det litt dumt å "kaste bort" en tur til Rioja hvis vi kan ta den turen senere og slå to fluer i en smekk med å besøke de i samme rennet, er jo ikke hver dag man har anledning til å besøke de i Spania heller.

Når planen enda var en tur til Rioja så kjøpte jeg meg en passende bok, The Wines of Rioja.  Har lest ca 1/4 så langt (leser på Kindle, så antall sider sier meg ingenting), meget meget bra bok, bringer regionen og kulturen og vinene veldig godt frem!

Når så planene ble endret til Bordeaux har jeg kjøpt meg What Price Bordeaux?.  Gleder meg også veldig til denne, da jeg begynner å ane at det vinfolk kan om vin, det mangler de fullstendig i form av kunnskap om markedsføring.

Mulig det bare er meg, men når en Master of Wine sitter lett henslengt over en stol og forteller meg i en reklameannonse at "If its good enough for me, its good enough for you", da tenker jeg at her har noen hoppet over noen klasser i markedsføring på barneskolen...

Og forsterket av min nye opplevelse med "Grand Cru" som ikke betyr noe som helst ettersom det ikke er "Grand Cru Classe" så merker jeg at markedsføring innen vin er noe som utøves veldig forskjellig i Europa vs. resten av verden.

Og Bordeaux er jo en "brand-name" som jeg føler, som enslig kunnskapsløs vinentusiast, er et maltraktert navn.  Det er enten folk med mer penger en vett som kjøper en flaske til 6000,- eller en superkjedelig kjiip vin som fortsatt koster 200 mer enn den burde.

Så å lese litt om marketing og branding i Bordeaux før jeg besøker det ser jeg frem til!

Uansett, nok klaging; billetter er bestilt, bil er leid, det som mangler nå er dagsplan og overnattingsplan.  Men med de utmerkede guidene som jeg fant på winetravelguides.com har vi noe å kose oss med de neste 3 mnd med planlegging og organisering!

Blir gøy!!

Romjul

Romjula brakte med seg 2 flasker vin de også.

Disse ble innkjøpt på "prøv typiske viner fra forskjellige viner" prinsippet, så ingen dypere tanker bak denne.

Først delte vi en Rioja Gran Reserva 2004.  Egentlig litt skuffet.  Det er helt sikkert en god vin, men det var Ygay som en gang for lenge lenge siden ga meg denne interessen for vin, og da snakker vi midten av 90-tallet, så tenkte at en 8 år gammel Gran Reserva Rioja måtte jo være tingen!

Og ja, den var god, men ble vel ikke øredøvende imponert dessverre.

Eller var jeg bare på tur når jeg drakk denne?  Skulle denne egentlig være en kanon av en vin?

Prøvde også en bemerkelsesverdig billig Saint-Emilion.  Ref. mitt nyttårsforsett, her tok jeg hverken bilder eller noterte smaker, men nok en gang, en ganske anonym og litt kjedelig vin.

Ble en dobbelt-skuffelse, for når min vininteresse ble vekket på midten av 90-tallet var det Saint-Emilion som var følgesvennen til Rioja.   Jeg kjøpte med stor interesse og lidenskap gode viner fra begge disse områdene dengang da.

I årene som har gått siden har jeg ikke kjøpt i den prisklassen så mye, så spenningen var stor når jeg kjøpte en Gran Reserva fra Rioja og en Grand Cru fra Saint-Emilion, og begge var litt kjedelige.

Nå har jeg lest litt siden da, og det kan virke som om den 250ish kroner flaska med Grand Cru på Vinmonopolet rett og slett var lureri og fanteri?  Ettersom jeg har lest så er klassifiseringen "Grand Cru Classe", og ikke "Grand Cru". Hvermansen fra Saint-Emilion kan kalle vinen sin "Grand Cru" uten at det sier mer om vinene en produsentens egen mening og ønske om pris?  Er stort sett fornøyd med kunnskapsnivået på vinmonopolet, men hvis dette er tilfelle er jeg veldig skuffet!  Dette skal jeg spørre om neste gang jeg er der.

Julaften

Ja, da er vi i 2013, og tiden er inne for gode forsett og intensjoner for neste år.

For meg blir det blant annet å faktisk huske/skrive ned det jeg har smakt.  For nå har det vært en lang juleferie med mye god vin, men jeg klarer ikke sette så mye ord på vinene som jeg skulle ønsket.

Julaften hadde vi, tradisjon tro, urøkt pinnekjøtt fra Idsøe.  Vel, tradisjon og tradisjon Fru Blomm, er vel strengt tatt bare andre året vi har det, men vi kommer iallefall til å fortsette med det!

Så, utstyrt med mine helt nybegynnerkunnskaper skal jeg velge vin!  Vi er alle 4 samlet på julaften, begge barna er hjemme for anledningen, så her må det imponeres med nye kunnskaper!

Pinnekjøttet skal dampes.  Det er en ganske "mild" behandling, lite maillard-prosesser og ikke mye styrke i smakene selv om pinnekjøttet smaker kraftig i seg selv.  Det er også urøkt, så her er det fårekjøttet som smaker.

Da må man ha en vin som ikke har for mye tanniner og som kan være litt "mild" i smakene selv.  Pinot Noir dukker opp som en mulighet her for meg.

Men så er det jo veldig veldig fett.  Så må bøtte på med syre.  Massevis av det.  Da er vel ikke Pinot Noir tingen selv om det finnes vel de også.

Lav tannin, høy syrlighet og ikke alt for mye krydder og tyngde, det er sikkert mange som har det, men det vet ikke jeg om!  Den eneste jeg finner i min nybegynnerlærebok som treffer målet her er en Barbera.    Barbera er da både druen den er laget på og  vinen, og kommer fra Piemonte nordvest i Italia.

Om dette er riktig fasitsvar eller ikke det vet jeg ikke, men godt var det iallefall!!

Til dessert, som etter krav fra de unge håpefulle ble Mandelkjernepudding (eldstemann ville ha det) og Sjokolademousse (det var yngstemann gitt).  Begge søtbomber.  Søte viner er jeg ikke særlig stor på, og ikke lærer vi så veldig mye om det i WSET level 2 heller bortsett fra at de eksisterer i Riesling og i Valpolicella samt noen flyktige referanser til Sauterness. Og så Portvin og Sherrier da.

Så valget falt på en Amarone, føltes litt riktig å fortsette i Italia siden vi hadde en Barbera til pinnekjøttet.

Den var veldig god, men må innrømme at den står fortsatt halvfull i kjøleskapet nå over en uke senere.  Blir vel neppe mer drikkbar av denslags....  Litt synd, for det var en veldig god vin, klarer bare ikke å kose meg med den uten å spise noe søtt til, og nå er jula over!